Konspirasjonsteorier og kritisk tenkning

Hva kjennetegner konspirasjonsteorier, hvordan er de bygget opp og hvordan kan vi stille spørsmål til konspirasjonsteorier i hverdagen? Gjennom et variert undervisningsopplegg skal elevene få en bedre forståelse av hva konspirasjonsteorier er, og hvordan tro på konspirasjonsteorier kan være motivert av maktkritikk samtidig som konspirasjonsteorier kan hindre kritisk, demokratisk tenkning.

Undervisningsopplegget er utformet av religions- og historie-didaktikere fra UiB, Raftostiftelsen og lærere ved Nordahl Grieg videregående skole. Sammen har partnerne utviklet og prøvd ut i undervisning både i videregående skole og i lektorutdanningen. Opplegget har deretter blitt evaluert og justert. En del av prosjektet har også vært å utvikle undervisningsmateriell som er prøvd ut med elever og studenter. Deltakerne har også besvart en digital spørreundersøkelse i etterkant av undervisningen. Svarene har vært brukt i evaluering og justering av undervisningsforløpet. Deler av undervisningsopplegget er kjent fra før, men et viktig formål med prosjektet har vært å gjennomføre en systematisk utprøving av ulike tilnærminger og metoder.

Materiellet består av presentasjoner, gruppearbeid, kilder, huske-kort og «byggesteiner», opplegg til sokratisk samtale, og en linje der elevene skal vurdere hvorvidt en konspirasjonsteori er farlig eller ei. Målgrupper er elever i videregående skole og lærerstudenter. Opplegget kan brukes i flere fag og åpner for tverrfaglig samarbeid. Materiellet finnes både på norsk og engelsk.

Deltakere:

• Marie von der Lippe (UiB)
• Christian Sæle (UiB)
• Pål Steiner (UiB)
• Solveig Moldrheim (Rafto)
• Shayan Hussein (Rafto)
• Birger Berge (Rafto)
• Leonardo Faba (Rafto)
• Merethe Winsent Foer (NGV)
• Ingvild Aarbakke (NGV)
• Markus Lilleskare (NGV)