Muslimfiendtlighet på timeplanen

HL-senteret, via Dembra, har fått midler til å utvikle undervisningsopplegg om muslimfiendtlighet og antisemittisme for grunnskolen, videregående skole og lærerutdanningene. Oppleggene om antisemittisme er klare, mens arbeidet med opplegget knyttet til muslimfiendtlighet fortsatt er i støpeskjeen. Som en del av utviklingsarbeidet ble det gjennomført en fagworkshop der HL-senterets egen forsker Alexa Døving, Iselin Frydenlund, professor i religionsvitenskap på MF, Olav Elgvin , forsker ved Fafo og Edin Kozaric som nylig har fullført sin doktorgrad ved MF, bidro med sine perspektiver.

Ofte holdes antisemittisme og muslimfiendtlighet opp mot hverandre. Men holdningsundersøkelsene til HL-senteret viser at jøder og muslimer har mange felles anliggender som minoriteter i et majoritetssamfunn, sier Claudia Lenz, forsker ved HL-senteret.

Lenz er sentral i utarbeidelsen av det nye undervisningsmateriellet. Hun er opptatt av at materiellet skal romme uenigheter og ulike forståelser.

- Opplegget skal balansere samspillet mellom overordnede mekanismer, andregjøringsmekanismer og spesifikke fordommer. Hvordan er muslimfiendtlighet og antisemittisme koplet til rasisme? Vi vil trekke historiske linjer og se på både det ekstreme og det hverdagslige, sier Lenz.

Islamofobi som globalt fenomen

-Islamofobi er ikke bare et vestlig, kolonialt produkt, sier Iselin Frydenlund, som
blant annet arbeider med forholdet mellom buddhisme og islam i Sør- og Sørøst-Asia.

- Islamofobien i India og Myanmar er grov og voldsom, og får islamofobe bevegelser i Europa til å blekne. Islamofobien er der en del av statlig politikk og lovverk. For eksempel er giftemål mellom muslimske menn og ikke-muslimske kvinner, såkalt “love jihad”, forbudt i 11 delstater i India, sier Frydenlund som er opptatt av at undervisningsopplegget skal ha et globalt perspektiv på islamofobi.

Generalisering som utfordring

Hvor går skille mellom legitim religionskritikk og islamofobi? Som blant andre religiøse grupper, kan det være problematiske tolkninger og praksiser også blant muslimer. Disse må belyses i samfunnsdebatten, men når kritikken blåses ut av proporsjoner og generaliseres, bikker det over til å bli islamofobi, sier Elgvin.

Elgvin har blant annet forsket på islams plass i det flerreligiøse Norge og forholdet mellom myndigheter og nye religiøse minoriteter. Han mener at det han kaller den «myke islamofobien», negative holdninger som man møter i hverdagen, har større betydning for mange norske muslimer enn ekstreme varianter som konspirasjonsteorier relatert til forestillinger om at muslimer ønsker å overta Europa.

Konsekvenser av muslimfiendtlighet

Edin Kozaric, som nylig avsluttet sitt doktorgradsprosejkt «Taking Muslim Experiences with Social Exclusion and Inclusion Seriously. From Islamophobia and Racialization towards Lived Misrecognition, Non-recognition, and Recognition", vektlegger også betydningen av muslimenes hverdagserfaringer:

- Opplevelser av mikroaggresjon, hatprat, manglende anerkjennelse, fysisk vold og følelsen av utenforskap, er erfaringer mange muslimer har med seg.

Alexa Døving pekte mot betydning av funnene i holdningsundersøkelsene som HL-senteret har utført de siste 10 årene, siden de gir innblikk i hvilken type negative forestillinger om muslimer som er utbredt i den norske befolkningen:

-Mange forestillinger som tidligere var begrenset til uttalt muslimfiendtlige miljøer har slått rot i norsk offentlighet gjennom partipolitiske diskusjoner.

Som Kozaric, vektlegger også Døving behovet for et nyansert språk om fordommer:

-Ikke alt er hat. Det er viktig å kunne skille mellom ideologisk forankrede, ekstreme og hverdagslige fenomener, som ikke er forankret i sterke negative holdninger. De må adresseres på ulike måter.

Undervisningsressursene om islamofobi skal være ferdig i løpet av 2025, og vil bli tilgjengelig på Dembras nettsider.