Hvordan møte utfordringer med rasisme, kjønn og ekstremisme i skole og samfunn?

Vi inviterer lærere, lærerutdannere, lærerstudenter og andre som jobber for å skape trygge skoler og et inkluderende samfunn til to dager med foredrag, samtaler og workshops om grunnleggende problemstillinger, aktuelle utfordringer og utprøvd praksis.

Foredrag ved Alexa Døving.

I dette foredraget trekker Døving noen linjer fra 1990-tallet og frem til i dag: Hvordan kommer rasisme til uttrykk i de ulike tiårene, og hvordan preger enkelthendelser vår forståelse av og interesse for rasisme?

Videre løftes fenomenet hverdagsrasisme frem - hva slags uttrykksformer preges dagens rasisme av, hvor utbredt er erfaringer med rasisme og hvilke begreper kan være nyttige for å forstå rasisme? I debatter om rasisme og antirasisme hører en rekke kontroverser med. Hva har hvite voksne rett til å si og mene? Har rommet for å diskutere rasisme blitt for strengt - og hvorfor skaper de såkalte woke-debattene så mye følelser? Foredraget tar også opp spørsmål om ytringsrom, identitetspolitikk og et mulig manglende nasjonalt oppgjør.

Panelsamtale med Solveig Hessaa-Szwinto, fagkoordinator for medborgerskap og mangfoldskompetanse ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Torjer Olsen, professor i urfolksstudier ved UiT, Solvor Mjøberg Lauritzen, førsteamanuensis i pedagogikk ved MF, og Daniel Messel, lærer og Dembrakontakt ved Storetveit skole. Ledet av Claudia Lenz, leder av Dembra for lærerutdanningen og professor i samfunnsfagsdidaktikk ved MF.

Mange beretninger om opplevd rasisme handler om skolen, om å få slengt nedsettende skjellsord etter seg, om å bli oversett og undervurdert, men også om at undervisningen og læremidler fremstiller minoriteter på fordomsfulle måter. Nye begreper som hverdagsrasisme, mikroaggresjon og strukturell rasisme har kommet inn i samtalen om disse erfaringene og fenomenene. Men det er langt fra enighet hva vi snakker om når vi sier «rasisme», og hvordan vi kan snakke om rasisme. Hva skjer når en minoritetselev som føler seg urettferdig behandlet av en lærer, sier «du er rasist»? Hvordan kan denne situasjonen bli et utgangspunkt til en samtale der lærer og elev går ut med en opplevelse av å ha blitt anerkjent og tatt på alvor? Denne panelsamtalen belyser hva rasisme kan bety og hvordan den oppleves med utgangspunkt i ulike minoriteters erfaringer – og hvilke konsekvenser dette har for skolens arbeid mot rasisme.

Panelsamtale med Hege Bae Nyholt, leder av Utdanningskomitéen på Stortinget, Fredrik Langeland, forsker på kjønn ved Nordlandsforskning, Lina Aarseth Bakke, minoritetsrådgiver ved Jordal skole/IMDi, Åse Røthing, professor ved OsloMet, og Omar Orhan Akthar, Skeiv Verden og Bekkestua skole. Ledet av Peder Nustad, leder av Dembra.

Problemstillinger knyttet til kjønn er en del av de fleste læreres hverdag. I barneskolen ber jenter om å få skifte i guttegarderoben og vice versa. Litt eldre elever hyller Andrew Tate og ytrer motstand mot Pride. Blant elever i videregående skole synes det å være en økning i antall voldtekter og voldtektsforsøk. J. K. Rowling taler ifølge seg selv feminismens sak, mens mange mener hun er transfob. Flere gutter enn jenter ramler utenfor. «Homo» og «hore» er to av ordene som brukes desidert mest som skjellsord av skoleelever i Norge. Noen mener individualisme, likestilling og rettigheter har gått for langt, andre at vi fortsatt ikke er i mål. Frontene er ofte steile. I denne paneldebatten spør vi hvordan vi er havnet her, og ikke minst hva skolen og lærerne bør gjøre eller ikke gjøre.

Foredrag ved Sveinung Sandberg.

Forskning på radikalisering og ekstremisme handler ofte om årsaker til hat, vold og terror. Det er forståelig, men utelater det åpenbare faktum at de aller fleste, med samme bakgrunn i lignende situasjoner, ikke ender opp som ekstremister. Derimot er det store moderate flertall ofte den viktigste grunnen til at radikalisering ikke er mer utbredt.

I dette foredraget beskriver Sandberg motstanden mot ekstremisme som skjer i miljøer tett på radikaliserte miljø – hovedsakelig blant venner og familie. Hva kan vi lære av denne? Og hvordan kan den brukes i forebygging? «Hverdagsforebygging» er utbredt og den mest effektive måten ekstremisme kan begrenses. Når offentlige tiltak utarbeides er det derfor mye å vinne på å forstå og jobbe på lag med mer uformelle former for forebygging.

Ge Zhang og Kevin Nørbech forteller sine fortellinger i BE HEARD!

BE HEARD! er et konsept som omfavner Arkivet freds- og menneskerettighets senter sitt arbeid innenfor fagfeltet medborgerskap og mangfoldskompetanse. Konseptet bruker personlige, selvopplevde og sanne fortellinger fra vår egen samtid som et verktøy til å synliggjøre individet og motarbeide gruppefiendtlighet. Personer blir lært opp innen fortellerkunsten og får en plattform for formidling av sine personlige fortellinger til allmenheten. Konseptet bygger på Arkivets lange erfaring med bruk av tidsvitnefortellinger fra andre verdenskrig, hvor disse små fortellingene har vært med å utvide den allerede etablerte historien.

Kontakt cecilie.martinsen@hlsenteret.no

Følg med på Facebook-arrangementet!