Hopp til hovedinnhold
Fagtekster og publikasjonerFagartikler
Identitet, flerkulturalitet og interkulturell kompetanse
Fagtekst

Identitet, flerkulturalitet og interkulturell kompetanse

Identitet er et tungt og ladet begrep – med mange og delvis motstridende forestillinger om hva det innebærer.

Temaer

  • Identitet, mangfold og tilhørighet

Identitet er et tungt og ladet begrep – med mange og delvis motstridende forestillinger om hva det innebærer. En fellesnevner er at identitet handler om «å være seg selv over tid», altså at noe er stabilt og gjenkjennelig. Dette kan gjelde et individ eller en gruppe.

Essensialistisk eller dynamisk identitetsoppfatning?

Oppfatningene om at identitet er knyttet til noe stabilt over tid, kan tolkes forskjellig. En statisk eller essensialistisk oppfatning av identitet forutsetter en uendret kjerne, uansett ytre innflytelser. En dynamisk identitetsoppfatning forutsetter at et individ utvikler seg og blir formet av ytre innvirkninger.

Gruppeidentitet forutsetter at flere mennesker har noen grunnleggende fellestrekk som binder dem sammen.

Det finnes mange mellomposisjoner. Men når identitetsbegrepet anvendes for grupper, får denne forskjellen ganske store konsekvenser. Gruppe- eller kollektiv identitet forutsetter at flere mennesker har noen grunnleggende fellestrekk som binder dem sammen og skaper tilhørighet og samhold. Spørsmål blir da om dette blir forankret i medfødte egenskaper (f.eks. etnistitet), egenskaper som antas å være veldig stabil over tid (f.eks. felles tradisjon), eller til mer åpne kategorier som felles interesser og felles praksis (f.eks. yrkesgrupper).

Med andre ord, forestillinger om gruppeidentitet kan være koblet til en essensialistisk eller dynamisk kulturforståelse ;. Dette har stor betydning for forestillinger om tilhørighet og samhold. Hvis betingelsen for å være en del av en vi-gruppe forankres i egenskaper som er knyttet til biologi eller antatte uforanderlige tradisjoner, er det veldig vanskelig for nye personer å bli en del av denne gruppen.

Cora Alexa Døving beskriver hvordan forestillingen om «tynn kultur» og «tjukk kultur» får forskjellig utslag for ideer om kollektiv identitet og tilhørighet. «Tynn kultur» er basert på noe som mennesker med veldig forskjellig bakgrunn kan ha felles eller forenes om, og kan være mer inkluderende en «tjukk kultur» som forutsetter å forenes om ting som er medfødt eller nedarvet og dermed veldig ekskluderende.

Statisk

  • Eksistens av stabile og distinkte kulturelle tradisjoner og grupper (fellesskap)
  • Tilhørighet til en bestemt kulturell gruppe dominerer identiteten uansett omstendigheter
  • Forskjellige kulturelle grupper burde ha særrettigheter i et samfunn for å kunne opprettholde sin identitet

Dynamisk

  • Eksistens av kulturelle betydningssystemer og uttrykk som overlapper og er i endring
  • Forskjellige identitetsaspekter kan komme i fokus i varierende kontekster.
  • Universelle rettigheter burde gjøre det mulig for hvert individ å delta aktivt i samfunnet uansett kulturell tilhørighet

Identitet = identisk?

Fokuset i identitetstenkningen ligger på likhet (å være identisk = å være helt likt). Det som er annerledes blir da fort til det som avviker, ikke passer inn eller forstyrrer. I en kontekst av gruppeforestillinger og gruppeidentitet er det ofte slik at en oppfatning av «likhet innenfor» og «forskjell mellom grupper» dominerer. Interkulturell læring stiller spørsmålstegn med disse premissene.

Anerkjennelse av mangfold må innebære en anerkjennelse av det eller den som er annerledes. Men: hva betyr det egentlig, «å være annerledes», og hvem er «annerledes»?

Vi har lett for å sette likhetstegn mellom begrepene «mangfold» og «flerkulturalitet»: De som er annerledes er de fremmede, de med annen etnisk/kulturell bakgrunn. Men i dette perspektivet ligger det en felle: De som defineres som annerledes blir mer fremmed enn de nødvendigvis er eller ville definert seg selv fordi fokuset ligger på nettopp det som er fremmed.

De som defineres som annerledes blir mer fremmed enn de nødvendigvis er eller ville definert seg selv.

Og «vi-gruppen», da? Hvis mangfold oppfattes som forskjeller mellom grupper kan det resultere i at forskjellene innenfor gruppen enten ikke erkjennes eller anerkjennes. Forestillinger om homogene, stabile og lukkede gruppeidentiteter kan være en hindring for et klima av raushet og åpenhet fordi forskjellige oppfatninger, leve- og væremåter betraktes som avvik, eller til og med «svik».

Forestillinger om homogene, stabile og lukkede gruppeidentiteter kan være en hindring for et klima av raushet og åpenhet.

Med andre ord: forestillinger om faste gruppeidentiteter og entydig gruppetilhørighet står i et spenningsforhold til en pluralistisk og demokratisk kultur med mangfold også innenfor en sosial gruppe eller et samfunn.

Statisk gruppeidentitet hindrer individuell utfoldelse

Å vokse opp i et klima av statiske gruppeforestillinger hvor ”vi” står i konflikt med ”de” frarøver både den som tilhører eller blir plassert i innside-gruppen og den som tilhører eller blir plassert i utside-gruppen muligheten til å utfolde sin individualitet og sin mulighet til å delta i et felleskap som den en er. Hvis «jeg’et» blir konstituert som motsetning av den fiendtlige, farlige og stygge andre blir opprettholdelsen av denne forestillingen om den andre en nødvendighet for å opprettholde ens selvbilde.

Dette gjenspeiles i forskningen om gruppefokusert fiendtlighet slik den presenteres i rapporten Intolerance, prejudice and discrimination. A European report (2011). Behovet for fiendebilde går hånd i hånd med behovet for selvopphøyelse og behovet for det entydige og «rene» når det gjelder identitet og tilhørighet. Selvsagt kan forestillinger og følelser av gruppetilhørighet være både legitim, funksjonell og nødvendig når den enkelte som skal finne seg til rette i en kompleks verden. Men samtidig er det nettopp denne komplekse verden som krever kompetanse til å reflektere og justere disse forestillingene.

Mangfold er verken en trussel eller noe som skal feires; det er et faktum man forholder seg til hele tiden i større eller mindre grad.

Det forebyggende arbeidet mot rasisme, antisemittisme og andre former for gruppebasert fiendtlighet må utfordre lukkede og statiske forestillinger om identitet og tilhørighet. Men det handler ikke bare om å avdekke hvor feilaktig fordommer er. Det er vesentlig å vise til og skape rom for erfaringer med et positiv alternativ: mangfold er verken en trussel eller noe som skal feires; det er et faktum man forholder seg til hele tiden i større eller mindre grad. Mangfold innebærer både utfordringer, usikkerhet og kanskje frustrasjon. Men i enda større grad innebærer det en sjanse til å utvikle seg uten å være innlåst i faste forestillinger om seg selv og «de andre».

Litteratur

Døving, Alexa (2014) Kampen om «en mislykket integrering». Samtiden03 / 2014 (Volum 122) s. 40-49

Huber, Joseph (red.) (2012). «Intercultural competence for all. Preparation for living in a heterogeneous world.» Pestalozzi series No. 2. Council of Europe Publishing.

Kristeva, Julia. (1991). Stangers to Ourselves. New York: Columbia University Press.

Kymlicka, W. (1995): Multicultural Citizenship, Oxford: Clarendon Press.

Mishler, W., Pollack, D. (2003). On culture, thick and thin: toward a neo-cultural synthesis. In: Pollack, D., Jacobs, J., Muller, O., Pickel, G. (eds.) Political Culture in Post-Communist Europe: Attitudes in New Democracies, pp. 237–256. Ashgate, Aldershot

Zick, A., Kupper, B., & Hovermann, A. (2011). Intolerance, prejudice and discrimination. Berlin: Forum Berlin. http://library.fes.de/pdf-files/do/07908-20110311.pdf