Hopp til hovedinnhold
Fagtekster og publikasjonerFagartikler
Fordommer mot funksjonshemmede
Tematekst

Fordommer mot funksjonshemmede

Funksjonshemmede opplever både fordommer og en rekke barrierer i hverdagen. Likevel blir funksjonshemmede ofte glemt i arbeidet mot fordommer og diskriminering. 

Ingen enhetlig gruppe

Om lag 17 % av den norske befolkningen er funksjonshemmede. Dette er ingen enhetlig gruppe, og inkluderer folk med kognitive og psykososiale funksjonsnedsettelser, i tillegg til personer fysiske funksjonsnedsettelser. Sistnevnte kan dreie seg om hørselshemming, synshemming, rullestolbruk eller annet. Det eneste funksjonshemmede har til felles, er at samfunnet har plassert dem i en kategori. Berit Vegheim, leder for Stopp diskrimineringen, sier det skarpere: “Det eneste vi har til felles, er at vi blir diskriminert” .

Det eneste funksjonshemmede har til felles, er at samfunnet har plassert dem i en kategori.

Opplevelsene av diskriminering og fordommer er ulike. Rullestolbrukere forteller at folk snakker med babystemme til dem. Av elever med synshemning oppgir ⅔ at de mobbes i skolen. En tredjedel av funksjonshemmede oppgir at de er blitt utsatt for ubehagelige ytringer, en liten gruppe har fått høre at de aldri burde vært født. I skolen brukes ord som “hemma” og “CP” som skjellsord. Samlet bidrar ulike former for diskriminering og fordommer til andregjøring av funksjonshemmede som gruppe.

Like rettigheter

Alle har rett på en likeverdig skolegang, uten diskriminering eller krenkelser. Mange opplever likevel at de ikke får likeverdig skolegang på grunn av måten samfunnet og skolen forholder seg til dem på, på grunn av deres funksjonsevne.

For noen mennesker er omgivelsene utformet slik at byr på noen utfordringer å håndtere hverdagen. Samfunnet vi lever i – de fysiske strukturene, infrastrukturen, rutinene og rammene for samhandling som vi forholder oss til hver dag – har i stor grad blitt utformet med utgangspunkt i flertallets behov. De av oss som har behov som skiller seg fra dette flertallet, opplever mange utfordringer.

Det som gjør at noen personer i større grad i større grad opplever seg funksjonshemmet enn andre, er samfunnets normer og det at samfunnet prioriterer noen behov fremfor andre.

Personer som fungerer fysisk eller psykisk på en måte som skiller seg fra det flertallet definerer som ‘normen’ for funksjonsevne, refereres gjerne til som personer med nedsatt funksjonsevne, eller som funksjonshemmede. Det er viktig å slå fast ved at det ikke er en persons ulike behov som gjør dem funksjonshemmet – vi har alle mange ulike behov som samfunnet er bygget opp for å løse for oss hver dag. Hvert år bruker vi som samfunn milliarder på å sikre at våre hjem, arbeidsplasser, butikker og offentlige bygg oppleves som innbydende og komfortable, med god inneklima og behagelig temperatur, gode lysforhold og adkomstmuligheter. Infrastrukturen som vi omgir oss med er massiv og utstrakt, og de fleste av oss hadde følt seg nokså hjelpeløse dersom den plutselig skulle bli borte.

Det som gjør at noen personer i større grad opplever seg funksjonshemmet enn andre, er samfunnets normer og det at samfunnet prioriterer noen behov fremfor andre. Sagt på en annen måte, noen av oss opplever i større grad enn andre at samfunnet reduserer funksjonsevnen.

Universell utforming og individuell tilrettelegging

Noen av de største utfordringene som elever med nedsatt funksjonsevne opplever i møte med skolen, utover mobbing og trakassering, er en generell usynliggjøring av personer med nedsatt funksjonsevne og deres bidrag i pensum, samt organisering av skolehverdagen på en måte som ikke tar høyde for ulike behov.

Det er ofte ikke mye som skiller en løsning som inkluderer alle og en løsning som ekskluderer mange. Det kan handle om noe så enkelt som plassering av en vask noen få centimenter i feil retning, en litt for lys skriftfarge på en brosjyre, en trapp fremfor en svak helning. I dagens samfunn behøver heller ikke inkluderende løsninger å koste noe mer dersom de blir valgt i utgangspunktet.

Begrepet universell utforming refererer til utviklingen av fysiske strukturer og andre løsninger som sikrer at de kan tas i bruk av alle på en likeverdig måte, uavhengig av funksjonsevne. For eksempel vil enkel merking nedfelt i gulvet gjøre det mulig for synshemmede å komme frem uten hjelp fra andre. 

Universell utforming handler ikke bare om å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne. Ofte handler det om løsninger som bidrar til å gjøre livet enklere for alle. Vannkraner der vannstyrke og -temperatur justeres med én og samme spak ble opprinnelig utviklet med tanke på personer med nedsatt funksjonsevne. Nå er de standardløsning i de fleste norske hjem. Integrerte ramper og heis fremfor trapper, samt god plass på offentlig transport, fortauer og toaletter gjør det ikke bare lettere for rullestolbrukere, men også for eldre, foreldre med barnevogn, og folk som har mye å bære på. Leservennlig tekst og god skilting kommer alle til nytte, ikke bare svaksynte eller personer med kognitive nedsettelser.

I tillegg til det fysiske rommet kan universell utforming inkludere rutiner og retningslinjer som tar høyde for folks ulike behov.

Det er ikke alltid mulig å sikre universell utforming, enten på grunn av historisk bygninger som er fredet, eller på grunn av geografiske eller andre naturlige hindringer. Det er heller ikke alle som opplever at deres behov blir møtt, selv med universell utforming. Da er det viktig at det utvikles rutiner og retningslinjer som sikrer adgang til individuell tilrettelegging slik at alles behov kan imøtekommes så langt det er mulig.

Litteratur

Syn og segn (2017). Samtalen. Mette Karlsvik. Syn og segn hefte 3-2017, Tidsskrift for kultur, samfunn & politikk. Samlaget.