Hopp til hovedinnhold
Fagtekster og publikasjonerFagartikler
Skolens møte med konspirasjonsteorier
Fagtekst

Skolens møte med konspirasjonsteorier

Temaer

  • Kunnskap og kritisk tenkning

Arbeid med trygt og inkluderende klassemiljø, elevmedvirkning og kritisk tenkning er de viktigste verktøyene for å forberede elevene til møter med konspirasjonsteorier. Det langsiktige arbeidet er viktigere enn hvordan læreren reagerer i møte med enkeltelever som lufter konspirasjonsteorier. I den konkrete situasjonen kan en nysgjerrig og kritisk reflekterende inngang være den beste.

Motarbeide, problematisere eller reflektere?

Konspirasjonsteorier er utbredte, vanlige og knyttet til allmennmenneskelige behov. Ofte er de knyttet til fordommer og negative forestillinger om bestemte grupper i samfunnet. Samtidig kan de fungere som kanaler for å uttrykke uro, usikkerhet og maktkritikk i våre komplekse samfunn.

Denne forståelsen av konspirasjonsteori får konsekvenser for skolens møte med slike teorier. For det første trenger ikke læreren frykte konspirasjonsteorier i seg selv, siden de er utbredt og knyttet til behov vi alle har. Skolens forebyggende arbeid kan ikke være basert på et forbud eller et mål om utryddelse av konspirasjonsteorier. Det vil ikke være mulig, kanskje heller ikke ønskelig.

For deg som lærer er det også viktig å huske at det varierer svært mye hvor alvorlig elevenes ytringer er ment. Konspirasjonsteorier er spennende, og det er mulig at elevene ytrer slike for moro skyld, kanskje også for å utforske lærerens reaksjoner eller for å provosere.

Derfor kan det være fornuftig å møte konspirasjonsteorier med samme innstilling som til annet tankegods. Læreren må først og fremst sikre at elevene føler seg inkludert og lyttet til, også elever som gir uttrykk for konspiratorisk tenkning. Med dette som utgangspunkt kan læreren lede elevene i felles refleksjon og kritisk undersøkelse.

Hvilke konspirasjonsteorier skal forebygges?

I forskningen er det ikke enighet om hvorvidt konspirasjonsteorier som sådan bør forebygges, eller om det heller er noen utvalgte og særlig skadelige konspirasjonsteorier som bør motarbeides. Peter Krekó foreslår at det først og fremst er teorier som er lite sannsynlige, populære og skadelige som bør bekjempes .

Kriteriet om skadelighet kan være nok alene til å begrunne mottiltak. Krekó nevner konspirasjonsteorier som begrunner terrorangrep som eksempel. Vi kan kanskje legge til konspirasjonsteorier som baserer seg på sterke fordommer mot folkegrupper, slik som myten om jøders ønske om verdensherredømme eller Eurabia-teorien.

Forebygge konspirasjonsteorier ved å bygge

Konspirasjonsteorier er attraktive fordi de gir inntrykk av å tilfredsstille noen grunnleggende behov: å forstå verden, å føle seg trygg og ha kontroll, og å høre til i et fellesskap . Ethvert tiltak som enten tilfredsstiller disse behovene bedre enn konspirasjonsteoriene, eller gir redskaper til å håndtere at behovene ikke fullt ut blir fylt, vil være forebyggende (se om å forebygge ved å bygge.)

Dette betyr at grunnleggende elementer i skolens mandat bidrar til å forebygge konspirasjonsteorier: kunnskapsformidlingen og opplæringen i kritisk tenkning, dannelse og myndiggjøring, opplæringen til yrkeslivet og til demokratisk deltakelse i samfunnet, og arbeidet med inkluderende skolemiljø.

Undervisning om konspirasjonsteorier er altså ingen forutsetning for god forebygging. Det er snarere omvendt: undervisning om konspirasjonsteorier forutsetter trygge elever med evne til kritisk tenkning.

Utdanningens betydning

Ut fra denne tenkningen er det heller ikke rart at det er en sammenheng mellom utdanning og tro på konspirasjonsteorier . Også de med lang utdanning tror på konspirasjonsteorier, men i undersøkelser skårer de likevel lavere på slik tro enn de med kort utdannelse.

Årsakene til dette er sammensatt. Delvis handler det nettopp om at de med høy utdanning i gjennomsnitt har sterkere følelse av kontroll over livet sitt enn de med lav utdanning. Utdanning tilfredsstiller altså behovet for kontroll, et av behovene som kan gjøre konspirasjonsteorier attraktive.

Men det handler også om at de med høy utdannelse skårer høyere på evne til analytisk tenkning, og i mindre grad er trukket til enkle løsninger. Personer som foretrekker enkle løsninger, tror i større grad på konspirasjonsteorier .

Myndiggjøring og elevmedvirkning

Psykologen Jan van Prooijen peker på myndiggjøring som nøkkelen til å redusere konspirasjonsteorier i samfunnet. Det viktigste redskapet for slik myndiggjøring ser han i det han kaller prosedural rettferdighet. Med det mener han at avgjørelser i samfunnet skjer gjennom åpne og tydelige prosesser for involvering og medbestemmelse. Slik kan innbyggerne forstå at de har noe å si, også når beslutningene ikke blir slik den enkelte ønsker det .

For skolens del betyr dette at læreplanens understrekning av at elevmedvirkning skal prege skolens virksomhet, også er viktig for forebygging av konspirasjonsteorier.

Styrke analytisk og kritisk tenkning

I avsnittet over nevnte vi sammenhengen mellom analytisk tenkning og konspirasjonsteorier. Jo høyere skår en person har på analytisk tenkning, jo lavere er sannsynligheten for at vedkommende foretrekker enkle løsninger på problemer. Kompetanse i analytisk tenkning gir større toleranse for å stå i det uavklarte, og mer trygghet i møte med en sammensatt virkelighet. Det å foretrekke enkle løsninger, henger derimot sammen med økt tro på konspirasjonsteorier .

En del konspirasjonsteoretikere er også opptatt av at de er kritiske, men det er ikke alltid de er villige til å rette det kritiske blikket mot seg selv. Mange konspirasjonsteorier inneholder overforenklinger og logiske brister som også kritisk tenkning kan være med å avdekke.

Kritisk vurdering av konspirasjonsteorier og andre teorier

Hvordan kan man vurdere innholdet i konspirasjonsteorier? Forskerne Uscinski og Parent har samlet seks prinsipper for vurdering av konspirasjonsteorier som kan være nyttige å kjenne til:

1. Den enkleste forklaringen er den beste (Ockhams barberkniv)

Ockhams barberkniv er oppkalt etter den britiske munken William av Ockham som levde på 1300-tallet. I en forklaring bør man ikke bringe inn flere faktorer enn nødvendig, mente han. Dersom flere forklaringer på et fenomen er nøyaktig like gode og dekkende, bør man velge den enkleste.

Når en konspirasjonsteori involverer flere handlinger og flere medvirkende enn de offisielle forklaringene gjør, kan den trekkes i tvil med utgangspunkt i Ockhams prinsipp.

2. Falsifiserbarhet

Falsifiserbarhet består i å kunne peke på hvilke empiriske funn som vil vise at en teori ikke er sann. Ved å forsøke å vise at en teori ikke stemmer, vil man ikke kunne bevise at teorien er sann. Men man kan i alle fall vist at teorien ikke er feil, den er altså ikke falsifisert.

En del konspirasjonsteorier framstår som ikke-falsifiserbare fordi alle mulige eksempler på at teorien skulle vært falsk, tvert imot blir brukt for å forklare hvor mektige konspiratørene er.

Like fullt er det mulig å bruke prinsippet om falsifiserbarhet for å utfordre konspirasjonsteorier. Er det mulig å tenke seg et empirisk funn som ville vise at teorien stemmer? Hvis ikke, svekker det teoriens troverdighet

3. De verste intensjoner

Mange konspirasjonsteorier knytter kjente maktpersoner til svært onde planer – de tillegger dem de aller verste intensjoner. Ofte er det personer som ellers gjør gode ting, nøytrale ting eller en og annen dum ting. Dette prinsippet går ut på at jo større kontrasten er mellom midt-på-treet liv i offentligheten og ekstrem ondskap i det skjulte, jo mindre sannsynlig er den aktuelle konspirasjonsteorien.

4. Hvem tjener på det?

Hvem tjener på det er et spørsmål som konspirasjonsteoretikere ofte stiller for å begrunne hvem som er konspiratører. Men ifølge Uscinski og Parent må dette spørsmålet også innebære en vurdering av risiko. Det er lite sannsynlig at noen setter i gang en stor konspirasjon hvis sjansen er stor for at man blir avslørt. I så fall må gevinsten være enorm, som kompensasjon for risikoen.

De fleste vil være klar over at de færreste planer ender akkurat som de var planlagt. Det skjer uforutsette ting, noe endrer seg, en tilfeldighet inntrer. Hvis en teori ikke inkluderer noen slike skjær i sjøen, ingen uforutsette hendelser, ja, da er sjansen stor for at teorien ikke er sann.

5. Evig gjentakelse av det samme

Det er sjelden at noe helt nytt og annerledes skjer i historien, ifølge Uscinski og Parent. Selv når noe framstår som annerledes enn tidligere hendelser, følger det mønstre fra historien. I møte med konspirasjonsteorier kan dette være et utgangspunkt for å vurdere innholdet. Foreslår teorien at det har skjedd noe som aldri før har skjedd? Noe som det ikke finnes noen paralleller til i historien? I så fall svekker det teoriens troverdighet.

6. Den upartiske tilskueren

Vurderingen til uavhengige eksperter bør tillegges mye vekt når troverdigheten til en konspirasjonsteori diskuteres. Dette prinsippet ligger til grunn for hvordan viktige spørsmål i samfunnet avklares, og er også innbakt i definisjonen som ble presentert i introduksjonsavsnittet om konspirasjonsteori.

Utfordringen er å avgjøre om de aktuelle ekspertene faktisk er uavhengige. Det kan jo være at ekspertene som er oppnevnt, slett ikke er uavhengige, men har interesser av den ene eller andre konklusjonen.

Ifølge noen konspirasjonsteorier er det praktisk talt umulig å være nøytral tilskuer: enten er man en del av konspirasjonen (eller lever i løgnen), eller man har gjennomskuet konspiratorene og har skjønt «de egentlige» sammenhengene. Slike teorier blir nærmest immune mot kritikk.

Som utgangspunkt for undersøkende samtale om konspirasjonsteorier er likevel prinsippet om den upartiske tilskueren/eksperten godt. En slik samtale vil også kunne åpne for interessante refleksjoner rundt forholdet mellom partiskhet og sannhet. Det er jo noe riktig i tanken om at vi alle har interesser og derfor sjelden er fullstendig upartiske i en sak.

Kildekritikk på nett

Med internett er konspirasjonsteorier, som annen informasjon, blitt langt mer tilgjengelige. Hvem som helst kan lete fram hva det måtte være av sære teorier om de fleste hendelser opp gjennom historien.

Heldigvis gjør internett at også god og saklig informasjon er enkelt tilgjengelig. Det er like lett, eller lettere å finne informasjon som avviser konspirasjonsteoriene, enn det er å finne informasjon som støtter dem.

Undervisningsopplegget om infodemi gir god øvelse i refleksjon over ulike former for informasjon på nettet. Det finnes også flere gode informasjonssider om kildekritikk, som gir et godt utgangspunkt også for kildekritikk knyttet til konspirasjonsteorier. For eksempel har ung.no en nyttig sjekkliste for kildekritikk som elever i ungdomsskole og videregående opplæring kan benytte. Tenk er faktisk.no sin skoleavdeling. De har mange gode undervisnings­opplegg for ungdom i kritisk mediebruk og kildebevissthet.

Flere nettsider har de siste årene blitt etablert for å drive med faktasjekk av ulike saker fra nett og aviser. I Norge har flere av de store medieaktørene gått sammen om å etablere faktisk.no . Dette er en god kilde som elevene gjerne kan bli kjent med.

I forskningen er effekten av slike faktasjekkere imidlertid omdiskutert. De når best fram til de med høy utdannelse, og tilliten til faktasjekkere varierer etter politiske preferanser. Ikke overraskende er det også en tendens til at folk deler faktasjekker som bekrefter ens egne synspunkter, framfor faktasjekker som utfordrer .

Litteratur

Douglas, Karen M., Robbie M. Sutton, og Aleksandra Cichocka. 2017. «The Psychology of Conspiracy Theories.» Current Directions in Psychological Science 26 (6):538-542. doi: 10.1177/0963721417718261.

Krekó, Péter. 2020. «Countering Conspiracy Theories and Misinformation.» I Routledge Handbook of Conspiracy Theories, redigert av Michael Butter og Peter Knight. New York, NY: Routledge.

Prooijen, Jan-Willem van. 2017. «Why Education Predicts Decreased Belief in Conspiracy Theories.» Applied Cognitive Psychology 31:50-58.

—. 2018. The Psychology of Conspiracy Theories. New York, NY: Routledge.

—. 2019. «Empowerment as a Tool to Reduce Belief in Conspiracy Theories.» I Conspiracy Theories and the People Who Believe Them, redigert av Joseph Uscinski. New York: Oxford University Press.

Uscinski, Joseph E., og Joseph M. Parent. 2014. American Conspiracy Theories. New York: Oxford University Press.