Hopp til hovedinnhold
Undervisningsressurser Undervisningsopplegg
Borettslaget – et undervisningsopplegg om demokrati

UndervisningsoppleggBorettslaget – et undervisningsopplegg om demokrati

Undervisningsøktmin150 - 600 min

Om økten

Mål

  • Kunne delta i demokratiske prosesser ved å uttrykke egne meninger og lytte til andres.
  • Kunne følge grunnleggende regler for møtekultur, som å be om ordet, holde seg til saken og vise respekt.
  • Samarbeide om å håndtere uenighet.
  • Reflektere kritisk over hvordan makt, deltakelse og språk påvirker hvem som får gjennomslag i en gruppe.

Dette undervisningsopplegget er et rollespill/en storyline om demokrati for ungdomstrinnet, der 10-15 elever utgjør beboerne i et borettslag. De skal skape seg en rollefigur, og sammen løse ulike utfordringer som oppstår i borettslaget. Læreren gir instrukser og legger fortløpende frem nye utfordringer, etter hvert som elevene løser dem på borettslagets beboermøter. Opplegget kan gjøres lengre og kortere avhengig av hvor mange beboermøter læreren ønsker å ha.

Forberedelse

Del klassen inn i grupper på 10-15 elever. Denne gruppen utgjør et borettslag, der hver elev, enten de bor alene eller sammen med andre, representerer en leilighet. Tenk over hvordan de mest verbale elevene fordeles.

Lag klar lapper til elevene som avgjør hvilken type leilighet de bor i. På halvparten står det 50 kvadratmeter, på andre halvpart står det 90 kvadratmeter.

Dersom du har mer enn ett borettslag i klassen kan du vurdere å skrive ut utfordringene borettslaget skal møte på enkeltlapper, slik at du kan dele dem ut.

Gjennomføring

Hele rollespillet foregår som beboermøter, der én undervisningsøkt tilsvarer ett beboermøte. Hvor lenge hvert møte skal vare, og hvor mange saker som skal tas opp, avgjøres av læreren. Her er det stor fleksibilitet, men det er lurt å kun ta én sak om gangen.

For hver sak skal det først diskuteres, og deretter stemmes ved håndsopprekning. Mellom hvert møte har det gått noe tid, og livet i borettslaget har gått sin gang. Fremdriften i opplegget foregår ved at lærer introduserer nye utfordringer som må løses.

Vurder om det kan være en fin introduksjon å vise litt av starten av TV-serien Borettslaget, som ligger åpent på NRK TV.

Rollespillet

  • 1

    Lag rollefigurer

    Del ut en lapp til hver elev der det enten står 50 kvm eller 90 kvm. Dette avgjør størrelsen på boligen de bor i. Forklar til elevene: Dere er nå beboere i et borettslag. Dere skal ikke være dere selv, dere skal skape hver deres rollefigur. Unngå grove fordommer når dere skaper rollefiguren deres. Svar på følgende:

    • Hva heter du?
    • Hvor gammel er du?
    • Hvordan ser du ut? Hvilke klær pleier du å gå med?
    • Hva driver du med til hverdags? (jobb, skole, utdanning, etc.)
    • Hvordan er økonomien din?
    • Hva driver du med på fritiden?
    • Hvem bor du sammen med? Eller bor du alene?
    • Er det noe du er spesielt opptatt av?
    • Har du bil? Hvilken?
    • Hva slags mat pleier du å spise? Hvem lager maten?
    • Tegn rollefiguren din og skriv ned stikkord på hvem du er.

    Kort beskrivelse av borettslaget

    Halvparten av leilihetene er 50 kvm, resten er 90 kvm. Alle leilighetene har balkong. Det er felles vaskeri i kjelleren. Det er felles uteområder. Det er felles parkeringsplass, og de store leilighetene har egen garasjeplass.

  • 2

    Velg styre

    Alle beboerne presenterer seg for de andre i borettslaget. Hvert borettslag skal nå velge en styreleder, to styrerepresentanter og en kasserer. Borettslagene velger selv hvordan valgene skal foregå. Det bør være mest mulig demokratisk.

  • 3

    Avgjør husleie

    Borettslaget må nå avgjøre hva de enkelte enheter skal betale i husleie. Alle beboere eier sin egen leilighet, men det er likevel en del utgifter som må dekkes inn. Elevene må hele tiden huske at de skal diskutere med utgangspunkt i sin egen rollefigur, ikke seg selv.

    Lærer avgjør om elevene skal undersøke ulike kostnader på nett, eller diskutere seg frem til hva det kan være realistisk at ting koster.

    Dette må de ta stilling til:

    • Hva skal fordelingen mellom de store og de små leilighetene være?
    • Skal de betale for gartnertjenester? Snømåking? Strøing?
    • Hvor mye koster husforsikringen? Hva skal inngå?
    • Hvilken avtale skal de ha på bredbånd og strømmetjenester? Hvor mye datakapasitet og hvilke strømmetjenester skal dekkes av husleia?
    • Skal det settes av et vedlikeholdsfond, eller skal det legges på husleia når det kommer noe?
  • 4

    Beboermøter i borettslaget

    Nå begynner det å dukke opp utfordringer i borettslaget, og de skal løse disse utfordringene på beboermøter. Under ligger en liste over saker og hendelser som borettslaget må håndtere, én om gangen. Det er fint om elevene klarer å gå i dybden på hver enkelt sak, og at alle får taletid, så én sak kan gjerne ta 30 minutter eller mer.

    Gi elevene beskjed om at de også selv kan foreslå saker. Det må leveres på en lapp til lærer. Læreren avgjør om det er en sak som egner seg for neste beboermøte, og om den passer inn i forhold til øvrige saker.

    Denne delen av rollespillet kan strekkes over en lengre periode, og læreren avgjør lengden på hvert beboermøte.

    Noen saker til beboermøter - last ned full liste her :

    • Borettslaget har fellesvaskeri. Det er ganske populært å benytte dette tilbudet. Men noen tar andres vasketider. Andre lar våte klær ligge i trommelen i timesvis. Dette må tas opp på beboermøte. Hvordan kan dette bli bedre?
    • En beboer mener grill, blomsterkasser og flagg «ødelegger helhetsinntrykket». Skal borettslaget bestemme hva folk kan ha på balkongen? Hvor skal grensen gå for hva borettslaget kan bestemme om balkongene? Dette må tas opp på beboermøte.
    • Det er kommet inn forslag om å nedlegge forbud mot hunder og katter i borettslaget. Dette blir en vanskelig sak som må diskuteres grundig.
    • Taket i borettslaget lekker, og det viser seg at hele taket må byttes. Hva koster det, og hvordan skal kostnadene dekkes inn?
    • Noen beboere er lei av at ikke alle stiller opp på dugnad, og ønsker å innføre en straff. De er usikre på hva straffen bør være.
    • En beboer er lei av at flertallet alltid bestemmer, og vil gjerne diskutere andre måter å få til demokratiske beslutninger på.

Avsluttende refleksjoner

  • Hvem fikk makt?
  • Hvem ble overhørt?
  • Føltes dette rettferdig?

Undervisningsopplegg om samme tema

Artikler om samme tema

Ressurser om samme tema