Hopp til hovedinnhold
UndervisningsressurserUndervisningsopplegg
Getto – begrep, historie, typologi
Undervisningsøkt

Getto – begrep, historie, typologi

Om økten

Mål

  • Å undersøke det politiserte og kontroversielle begrepet «getto», ved å kombinere perspektiver fra Historie, Geografi og Samfunnskunnskap.

Utarbeidet av Kjetil Fosshagen, Sissel Rosland, Erlend Eidsvik og Reidun Faye

Gjennomført ved: Høgskulen på Vestlandet, Institutt for Pedagogikk, Religion og Samfunnsfag, GLU 5-10, 2 studieår, samfunnsfag (30 studiepoeng)

Tid:
180 - 180 min
Gruppestørrelse:
10 - 35

Gjennomføring

Innledning

Før forelesningen starter deler du ut en lapp til hver student, og ber dem skrive ned tre ord de forbinder med begrepet «getto». Understrek at de skal skrive det som faller dem inn først, uten betenkningstid. Samle inn lappene; disse skal du ta frem igjen helt til slutt i økten.

Hoveddel

Hold først en introduksjonsforelesning til temaet getto (60 minutter). Ta foreksempel utgangspunkt i aktuelle nyhetsoppslag der begrepet getto blir brukt i politisk sammenheng. Trekk deretter inn den historiske og politiske bruken av begrepet.

Forelesningen bør besvare følgende spørsmål:

1) Når ble getto-begrepet først brukt?

2) Hvor, hvordan og hvorfor oppsto de første gettoene, og hvordan har gettoer utviklet seg i ulike historiske kontekster?

3) Hvilke konsekvenser fikk opprettelsen av gettoene for menneskene der?

4) Hva kan bruken av getto-begrepet fortelle oss om forholdet mellom majoritet og minoritet?

5) Hvilke fortellinger om gettoene blir etablert; hvem definerer fortellingene og hva brukes de til? På hvilke måter er getto-begrepet blitt brukt politisk?

Del studentene inn i grupper (4-5 stykker) og gi dem et case hver. Man kan på forhånd velge ut noen tekster til hvert av casene – i tillegg til tekster somstudentene finner på nettet underveis (45 minutter).

Gruppene presenterer sitt case for en annen gruppe (40 minutter totalt). De skal her argumentere for hvorfor/hvorfor ikke deres case er en getto. Å legge frem for hverandre og sammenligne casene, gjør at studentene får flere perspektiver på caset de har jobbet med, og forståelse for nyanser og kompleksitet. Samtidig kan det komparative elementet bidra til en uforutsigbar diskusjonsdynamikk, der læreren har mindre kontroll over hvilken retning diskusjonen tar. Læreren må derfor vurdere hvorvidt det skal være forhåndsbestemt hvilke grupper/caser som skal settes sammen i denne delen.

Gjennomfør en plenumsdiskusjon der lærerens rolle er å knytte sammen introduksjonsforelesingen, pensum og tidligere forelesninger (15 minutter).

Avsluttende refleksjon

Helt til slutt gir du studentene en ny lapp,der de skal skrive hvilke assosiasjoner de har til begrepet «getto» etter å ha deltatt i økten. Lag enordsky av lappene som ble samlet inn tidligere på dagen, og en ny ordsky av lappene som ble samlet inn på slutten av dagen. Dette tar litt tid, avhengig av hvor mange studenter som er til stede. Parallelt med at du lager til ordskyene, kan du derfor gi studentene i oppgave å diskutere to og to hva de tror vil være resultatet av de to ordskyene. Tror de for eksempel at ordskyene vil se like ut, eller at de vil se forskjellige ut? Vis deretter begge ordskyene samtidig på storskjerm. Gå gjennom resultatet sammen med studentene, og trekk spesielt frem eventuelle forskjeller mellom de to ordskyene. Dette kan gi en god innfallsvinkel til diskusjon om hva studentene har lært, og hvordan de kan ta med seg denne lærdommen inn i klasserommet. Sett derfor av litt ekstra tid (minst 10 minutter) til diskusjon av dette før du avslutter.

Spørsmål som studentene kan arbeide med i gruppene:

Når ble gettoen til? Hvor lenge har den eksistert? Eksisterer den ennå?
Hva karakteriserer menneskene som bor i gettoen? Og levekårene deres? Har gettoen endret seg over tid?
Er gettoen frivillig eller ufrivillig? Og eventuelt i hvilken grad og på hvilken måte?
Er gettoen utgangspunkt for utvikling av bestemte identiteter?Iså fall; hvordan? Hva slags identitet?
Hva er/var de dominerende forestillingene om gettoen? Er gettoensterotypisert? Hvem er det som – i hovedsak – kontrollerer fortellingen om gettoen? De som bor der, eller andre grupper/eliter utenfor gettoen?

Refleksjonsspørsmål om hvordan øvelsen kan brukes i skolen:

Hvordan kan kontroversielle temaer brukes som utgangspunkt for undervisning på ungdomstrinnet?

Hvordan kan aktuelle nyhetssaker anvendes i klasserommet for å sette fokus på grunnleggende spørsmål i samfunnsfag?

Tips til gjennomføring:

Antallet studenter har betydning både for hvor mange case som bør benyttes, og hvor lang tid det vil ta å lage ordskyene. Det er derfor en fordel å vite i forkant hvor mange studenter som skal delta.

Mulige variasjoner:

Opplegget egner seg godt til å deles opp over flere dager, ved for eksempel å ha en lengre økt som problematiserer begrepet getto på dag 1, og studentarbeid med casene på dag 2 (og eventuelt dag 3). Å la studentgruppene få lengre tid på å sette seg inn i sine case og forberede presentasjoner vil være en variant som gir dem mulighet til å bli enda bedre kjent med materialet.

Forslag til case dere kan arbeide med:

Den jødiske gettoen i Venezia (middelalderen og tidlig moderne tid)
Gettoen i Chicago (med vekt på perioden fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag)
Den norske innvandringen til Brooklyn i første halvdel av 1900-tallet
Bosetningsmønster og dynamikker i Gøteborg fra 2000-tallet og fremover
Bosetningsmønster i norske byer i dag (eksempler kan være “gyldne gettoer”, som Bærum (Oslo) eller Kalfaret (Bergen)
Tilflytting til østlige London fra 1600-tallet og utover fram til i dag (ulike grupper): Hugenotter, irer, afrikanere, kinesere, jøder, bangladeshere)
Når du velger case, ta høyde for at casene skal være forskjellige, og at de skal utfordre studentenes forforståelse av hva en getto er og kan være.

Relevant faglitteratur:

Aure, M., Berg, N.G, Cruickshank, J, Dale, B. 2014. Med sans for sted. Nyere teorier. Bergen: Fagbokforlaget.

Caldeira, T.P.R. 1996. “Fortified Enclaves: The New Urban Segregation”. Public Culture, 8:303-328.

Englander, David 2010. « Policing the Ghetto: Jewish East London, 1880-1920 », Crime, Histoire & Sociétés / Crime, History & Societies [Online], Vol. 14, n°1 | 2010, publisert 01.05.2013, nedlastet 18, juni 2019. URL : http://journals.openedition.org/chs/1141 ; DOI : 10.4000/chs.1141

Gans, Herbert J. 2008. Involuntary Segregation and the Ghetto: Disconnecting Process and Place. City and community, vol 7, nr 4, s 353-357.

Glynn, Sarah 2006. PLAYING THE ETHNIC CARD – politics and ghettoisation in London’s East End. Institute of Geography Online Paper Series: GEO-018. https://core.ac.uk/download/pdf/277300.pdf

Haynes, Bruce & Ray Hutchison 2008. The Ghetto : Origins, History, Discourse. City and community, vol 7, nr 4. S 347-352.

Øst-London: https://no.wikipedia.org/wiki/East_End_(London)

Venezia: https://www.smithsonianmag.com/travel/venice-ghetto-jews-italy-anniversary-shaul-bassi-180956867/