Hopp til hovedinnhold
Fagtekster og publikasjonerFagartikler
Syv tips til samtalen om Israel og Palestina
Tips og veiledning

Syv tips til samtalen om Israel og Palestina

Her presenterer vi tips og råd til deg som er lærer eller jobber i skolen.

Temaer

  • Rasisme og andre konkrete utfordringer
  • Pedagogikk og didaktikk
  • Demokrati, medborgerskap og myndiggjøring
  • Kunnskap og kritisk tenkning

Hvordan håndtere situasjonen når konflikten i Israel og Palestina kommer opp i klasserommet? Hvordan undervise på en måte som gir elevene innsikt og dypere forståelse?

Her følger syv tips til deg som lærer i møte med disse problemstillingene. Du finner også noen tips til ressurser og aktuelle koblinger til læreplaner.

.

Det kan være utfordrende å håndtere både sterke synspunkter og ulike erfaringer hos elevene. Samtidig er det viktig at det er rom i skolen for å ta opp og snakke om situasjonen. Elevene ser sterke bilder av sivile som lider, og de bør få muligheten til å bearbeide og reflektere over det de ser.

Skolen har også en viktig rolle med å opprettholde et rom for samtale, innsikt og dypere forståelse i en situasjon der den offentlige samtalen har blitt svært polarisert. Skolen kan bidra til å opprettholde respekten for hverandre og for menneskeverdet, som motvekt til fiendebilder og forestillinger om "oss" mot "dem".

Det er bra å gi elevene rom for å snakke om temaer som engasjerer dem. Men det kan også hende følelsene er så sterke at det er bedre å utsette samtalen til situasjonen er kommet litt mer på avstand.

1. Selvrefleksjon: Tenk over din egen posisjon

I konfliktfylte saker anbefaler vi at læreren eller den voksne aller først reflekterer over sin egen posisjon og sitt eget engasjement. Hva opplever jeg som konfliktfylt her? Hva gjør meg følelsesmessig engasjert?

Det kreves ikke nøytralitet av deg som lærer. Men selvrefleksjon er viktig for å kunne ta et skritt tilbake og skape et rom der elevene tas på alvor med sitt engasjement, samtidig som de inviteres til refleksjon og ettertanke. Kontroversielle saker kjennetegnes nettopp ved at ikke alle har samme oppfatninger og erfaringer som deg. De som mener noe annet, kan også ha de samme sterke følelsene som det du har for din posisjon.

Les mer om lærerens selvrefleksjon.

2. Lag kjøreregler for samtalen i klasserommet

I klasserommet skal det være rom for engasjement og klare standpunkter. Men læreren har ansvar for at det legges rammer for hvordan slike standpunkter kan uttrykkes slik at de ikke krenker andre. Da er det viktig å ha noen klare grunnregler for samtalen, ikke minst at vi skal forsøke å unngå formuleringer som sårer andre.

Viktige grunnregler er å unngå hetsende språkbruk, ikke generalisere fra person til gruppe, og ikke sette andre i bås. Når det gjelder konflikten i Israel og Palestina, er det særlig viktig å sette grenser mot antisemittisme og muslimfiendtlighet. Læreren må hjelpe elevene til å skille mellom jøder og muslimer på den ene siden, og partene i konflikten på den andre.

Andre grunnregler kan være at en snakker om gangen, at alle skal ha respekt for hverandres synspunkter, at man holder seg til saken, og ikke går til angrep på person, at alle skal få lov til å ytre seg og at man skal forsøke å begrunne sine synspunkter.

For å få til en god samtale, kan det være nyttig at alle tenker gjennom hvorvidt det de vil si, oppleves som sant, relevant og godt ment. Sentralt for en god dialog er dessuten at alle er åpne for at de kan ta feil.

Her kan du lese mer om hva som skal til for å skape god dialog.

3. Gi rom for ulike erfaringer og perspektiver

Like viktig som å reflektere over egne følelser, er det å anerkjenne andres følelser. Du må være forberedt på at elevene dine kan ha ulike erfaringer og synspunkter.

Norske jøder kan føle seg utsatt både på grunn av historiske erfaringer og fordi de er en svært liten minoritet i Norge. Noen har også en forbindelse til Israel gjennom venner og familie. Norske palestinere og andre som identifiserer seg med dem kan tilsvarende være personlig berørt gjennom venner og familie.

Personlige erfaringer og lidelser kan ikke rangeres. Som lærer er det viktig at du anerkjenner elevenes følelser og legger til rette for at elever med ulike erfaringer opplever trygghet i klasserommet.

Anerkjennelse av følelser er et viktig utgangspunkt for å kunne lytte til ulike synspunkter, og for å forstå at den andre kan oppleve sitt perspektiv som like sant som du opplever ditt.

Som lærer bør du sørge for at elevene får møte ulike perspektiver, også uavhengig av hvilke erfaringer som er representert i klasserommet. Dette kan også innebære å presentere perspektiver læreren selv ikke deler. Dersom enkelte elever i klassen står i en minoritetsposisjon, kan det være særlig viktig at elevene opplever at læreren gir legitimitet også til deres erfaringer.

4. Hold fast ved menneskeverdet til alle involverte

Menneskeverdet er den første verdien som nevnes i læreplanens overordnede del. I opphetede konflikter er faren for dehumanisering av motparten alltid til stede. En viktig oppgave for skolen er å fastholde menneskeverdet til alle og bidra til rehumanisering av de ulike involverte partene. 

Dette kan blant annet gjøres ved å gi de involverte et navn, et ansikt og en fortelling. Personlige fortellinger kan bidra til å bryte ned fordommer, og fremme empati og forståelse for ulike erfaringer.

I dette arbeidet kan det være nyttig med kunnskap om dehumaniserende språkbruk. Altså språkbruk som omtaler mennesker på en måte som fratar dem deres menneskelighet eller individualitet, gjerne ved å redusere dem til stereotypier, kategorier eller ved å sammenligne dem med dyr, skadedyr, insekter eller ting. I den pågående konflikten kan dette være koblet til både antisemittiske og muslimfiendtlige forestillinger ved at jøder og muslimer som gruppe tilskrives negative egenskaper.

5. Stimuler til kritisk tenkning og kildekritikk

Kritisk tenkning handler om å være på jakt etter å utvide perspektivet, lære noe nytt, kanskje også lære noe som utfordrer ens egen posisjon og ståsted. Det handler om å innøve langsom tenkning, med tid til å reflektere og stille spørsmål før man hopper på raske konklusjoner.

Skolen kan spille en viktig rolle ved å gi rom for langsom tenkning i en situasjon der offentligheten preges av polarisering og raske konklusjoner. Skolen kan også gi elevene trening i tvetydighetstoleranse: evnen til å forstå og akseptere at mange spørsmål ikke har enkle svar, og at det kan finnes grånyanser i det svarte og det hvite.

En måte å utfordre svart-hvitt-tenkningen på er å presentere aktører som ikke føyer seg inn i forestillingen om at alle israelere og palestinere oppfatter hverandre som fiender.

Med gode og trygge rammer kan klasserommet være et undersøkende fellesskap, der det er mulig å lufte synspunkter og utforske ulike resonnementer. Forutsetningen er at alle viser respekt for at dette også er saker som det knytter seg mye følelser til.

I dag spres informasjon om konflikter raskt og i store mengder på internett. Aktørene kjemper om å få fram informasjon som kan styrke deres sak. På sosiale medier spres mye ren feilinformasjon. Derfor er det helt vesentlig at elevene øver seg i kildekritikk. Bruk for eksempel oppleggene til Tenk, som blant annet handler om konflikten i Israel og Palestina.

Hva kaller vi konflikten?

Det er lett å problematisere ulike betegnelser på konflikten som pågår. Er det en konflikt eller en krig? Sier vi mellom Israel og Hamas, i Israel og Palestina, eller i Gaza? I denne teksten veksler vi mellom de ganske åpne betegnelsene «konflikten i Israel og Palestina» og «den pågående krigen». Begrepet Midtøsten kan virke misvisende, siden det bare er en liten del av dette store området som er direkte involvert.

6. Bruk fagene og tenk tverrfaglig

Kunnskapsformidling er et av skolens hovedformål. Derfor er det ikke nok for skolen å legge forholdene til rette for samtaler mellom elevene, skolen skal også formidle kunnskap og stimulere til forståelse og innsikt i det som skjer.

Læreplanene i flere fag gir muligheten til å belyse ulike sider ved en konflikt som den som pågår i Israel og Palestina. Trekk gjerne inn ressurser fra ulike fag, som historie, geografi, samfunnsfag, språk, litteratur og religion.

Gjennom undervisning i og på tvers av fagene kan du også bidra til at elevene kan få konflikten som utspiller seg nå, på litt mer avstand. Det kan være ved å lese tekster av palestinske og israelsk-jødiske forfattere, eller ved å jobbe med konfliktens historiske linjer i samfunnsfag.

I dette arbeidet kan det også være du selv har behov for å oppdatere deg og hente inn kunnskap. Noen av ressursene nedenfor vil også være nyttige for din egen oppdatering. Nupi har dessuten laget en oversikt over nyttig bakgrunnsstoff for deg som lærer.

Nederst på denne siden har vi samlet noen aktuelle kompetansemål.

7. Snakk om hvordan vi kan unngå krigslogikken

Engasjement i akutte konflikter andre steder i verden kan bidra til at konfliktens dynamikk smitter over til vårt samfunn her i Norge. Vi risikerer å gripes av krigslogikken der det er et spørsmål om oss eller dem; en oppfatning om en eksistensiell kamp der bare den ene siden kan vinne.

Snakk om det destruktive i denne hatspiralen og hva dette betyr for fremtid, fred og forsoning. Still spørsmål om hvordan verdenen rundt konflikten kan bidra til å skape forutsetninger for fred. Snakk også om hva hver enkelt av oss kan gjøre for å stå imot hatretorikk og være en motstemme når noen uttrykker fordommer og hets.

Hvilken undervisningsstrategi velger du?

Hvordan styrer du elevsamtalen? Tar du rollen som Djevelens advokat? Eller allierer du deg med de elevene du tenker står svakest? Kanskje du velger å være åpen om ditt eget engasjement?

Dette er tre av seks ulike undervisningsstrategier som nevnes i ressursmaterialet «Å undervise om kontroversielle temaer» fra Europarådet. (2016/2017). Viktigere enn å velge deg en undervisningsstrategi, er det at du reflekterer over styrker og svakheter med de ulike strategiene.

For en diskusjon om dette i profesjonsfellesskapet, anbefaler vi øvelsen på side 46: Hvem sin side står du på?

Europarådet nevner også fire metoder som kan brukes i møte med kontroversielle temaer:

  • Distansering: Bruk eksempler og parallellersom elevene har mer avstand til.
  • Kompensering: Tilfør ny informasjon for å balansere ensidige eller uinformerte synspunkter.
  • Empati: Frem empati ved å oppfordre elevene til å se saker fra andres perspektiv.
  • Utforskning: La elevene utforske og løse problemer for å bedre forstå komplekse temaer.

Tips til ressurser og undervisningsopplegg:

Fra dembra:

The danger of a single story

  • Undervisningsopplegg hvor elevene reflekterer over hvordan fordommer og stereotypier kan utvikle seg og forsterkes med utgangspunkt i en TED-talk.

Fakta mening eller fordom

  • Undervisningsaktivitet som legger fokus på å skille mellom hva som er fakta, meninger eller fordommer, og også reflektere over forskjellene.

Fakta eller mening

  • Undervisningsopplegg som tar utgangspunkt i utsagn som gir uttrykk for mening eller fakta, og også hvordan dette ikke alltid er like tydelig.

Saklig innspill, usaklighet eller personangrep?

  • I dette opplegget får elevene jobbe med utsagn. Opplegget legger også opp til å snakke om dagsaktuelle debatter, og reflektere om diskusjoner på et metanivå.

Den andre siden av historien

  • La elevene få erfare hvordan kritisk tenkning kan nyansere oppfatningene våre gjennom øvelser med fokus på kildekritikk og praktisk utforske ulike sider av en historie.

Andre aktuelle opplegg/ressurser:

Live skoletime om krig og konflikt

  • Røde Kors arrangerer live skoletime for 4.-7.trinn og 8.trinn-vgs den 29 november. Elevene får møte eksperter, lærere og øyevitner, samt jobbe med oppgaver og stille spørsmål. Påmelding til arrangementet via lenken.

"Nøytrale medier?"(tenk.faktisk.no)

  • Dette opplegget legger vekt på arbeid med kilder og tekster om krigen mellom Israel og Hamas.

"Angrepene i Israel og Gaza" (tenk.faktisk.no)

  • Undervisningsopplegg hvor elevene får jobbe med informasjon om krigen. Opplegget legger også opp til refleksjoner om informasjonen på sosiale medier om konflikten.

Maktspillet om Gaza (nrk.no)

  • Interaktiv artikkel om konflikten sett fra lokalt til internasjonalt perspektiv.

"Fortellerposisjoner i krig" (ndla.no)

  • Oppgaver og aktiviteter hvor elevene reflekterer over media og journalisters rolle i krig.

Snakkehjørnet - om å snakke med barn om vanskelige følelser (skrivesenteret - NTNU)

  • Barn helt ned i barnehagealder får med seg hva som skjer. Denne teksten tar for seg råd i samtaler med yngre barn om vanskelige temaer fra nyhetsbildet.

Aktuelle kompetansemål

Samfunnsfag etter 7. trinn

  • Sammenligne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema, og reflektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn
  • reflektere over hvorfor konflikter oppstår, og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan håndtere konflikter
  • samtale om menneske- og likeverd og sammenligne hvordan menneskerettighetene er blitt og blir ivaretatt i ulike land

Fra Udir.no

Norsk etter 7. trinn

  • lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler

Fra Udir.no

Samfunnsfag etter 10. trinn:

  • vurdere på hvilke måter ulike kilder gir informasjon om et samfunnsfaglig tema, og reflektere over hvordan algoritmer, ensrettede kilder eller mangel på kilder kan prege forståelsen vår
  • drøfte hvordan framstillinger av fortiden, hendelser og grupper har påvirket og påvirker folks holdninger og handlinger
  • gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av sentrale historiske og nåtidige konflikter og reflektere over om endringer av noen forutsetninger kunne ha hindret konfliktene
  • gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av terrorhandlinger og folkemord, som holocaust, og reflektere over hvordan ekstreme holdninger og ekstreme handlinger kan forebygges

Fra Udir.no

KRLE etter 10. trinn

  • utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
  • reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn
  • identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

Fra udir.no

Norsk etter 10. trinn

  • gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
  • bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster
  • utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon

Fra udir.no

Historie studieforberedende etter VG3

  • reflektere over hvordan fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden
  • reflektere over hvordan fortiden brukes av ulike aktører og drøfte hensikten med denne historiebruken
  • sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst
  • drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og forsoning
  • utforske menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konfliktsituasjoner og vurdere konsekvenser av valgene de har tatt

fra Udir.no