Hopp til hovedinnhold
Undervisningsressurser Undervisningsopplegg
Hva er greit å si? - Israel-kritikk og antisemittisme
Undervisningsøkt

Hva er greit å si? - Israel-kritikk og antisemittisme

Om økten

Dette undervisningsopplegg er utviklet for å styrke elevenes evne til å bli ansvarlige og kompetente deltagere i samtalene om vanskelige tema som fordommer og rasisme. Opplegget er en diskusjonsoppgave hvor elever gruppevis skal ta stilling til om ulike utsagn er «innafor» eller «ikke innafor» å si.

Målet er ikke å komme frem til en rangeringav påstandene («hva er verst»), resultatet kan gjerne være at alle påstandene plasseres på samme sted, eller at noen plasseres utenfor linjen, fordi elevene ikke klarte å bli enige om plasseringen.

Hva du må tenke gjennom før du gjennomfører opplegget?

Begge versjoner av undervisningsopplegget eksponerer elevene for fordomsuttrykk, noen av disse er grove og åpenbare, andre er mer subtile eller kan tolkes som for eksempel humor. For å kunne reflektererundt hva som er innafor å si, og grensedragningene rundt dette, er denne eksponeringenimidlertid uunngåelig. Den innebærer derimot også risiko:

  • En risiko for at elevene ikke fanger opp fordomsuttrykk og derfor fastsetteroverfor hverandre at disse er uproblematiske. 
  • En risiko at elevene, som tilhører grupper som er utsatt for fordommer,kommer i en utsatt og underlegen posisjon. Dette kan forsterke eksisterende maktdynamikker i klassemiljøet.

Vissheten om at dette opplegget bærer med seg en risiko, krever noe av læreren.God forberedelsestid,avveininger av fallgruver og kollegastøtte er stikkord som kan være viktig. Denne lærerveiledningen tar opp noen aspekter læreren burde være bevisst på under forberedelsen av og gjennomføringen av opplegget. I tillegg er det lagt ved noen forslag til etterarbeid som kan brukes i etterkant av opplegget.

Følgende problemstillinger og perspektiver er i fokus:

  • Ytringsfrihet
    • Hva innebærer ytringsfrihet?
    • Hva er en ytring?
  • Ytringsansvar
    • Koble ytringsfrihet sammen med ytringsansvar.
    • Hva jeg sier/gjør (verbalt og ikke verbalt) kan ha konsekvenser.
    • Øve seg på å ytre seg og å argumentere for sine synspunkter.
    • Sette rammer – ikke lete etter en «fasit», øve på å lytte, øve på å si meningene sine.
    • Reflektere over forskjellen på dialog og debatt.

Forberedelse

  • La elevene lese gjennom tekst om antisemittisme før økta begynner.
  • Elevene kan deles inn i grupper (ca. 4 elever per gruppe).
  • Gjør elevene oppmerksom på at flere av utsagene kan oppleves ubehagelige.
FilDokument

Tekst om antisemittisme til undervisningsopplegg

Gjennomføring

  • 1

    Elevene får utdelt et A3 ark per gruppe.

    FilDokument

    Utsagn innafor-utafor Israel og antisemittisme

  • 2

    Presentere ulike utsagn

    Nå skal du presentere ulike utsagn, og elevene skal sammen se om de kan bli enige om hvor disse utsagnene hører hjemme, på arket som går fra «Innafor» å si, til «Ikke innafor» å si.

    Hvert utsagn har ulike farger. Om elevene ikke blir enige, så kan de få to utsagn eller de kan plassere lappen ved siden av linja.

  • 3

    Denne delen av økta kan gjennomføres på to ulike måter – mer lærerstyrt/mindre lærerstyrt

    Mer lærerstyrt:

    Læreren presenterer ett utsagn, elevene snakker sammen i gruppa. Læreren går rundt og lytter/bidrar i de ulike gruppene mens de snakker sammen. Når læreren opplever at elevene er klare til å gå videre, så gjennomgår vi i plenum – elevene forteller hvor gruppa plasserte det gitte utsagnet, og hva samtalen gikk på, som gjorde at de plasserte utsagnet der de plasserte det. Vi hører på de ulike gruppene, før vi går videre til neste utsagn.

    Mindre lærerstyrt:

    Læreren presenterer ett utsagn, elevene snakker sammen i gruppa. Læreren går rundt og lytter/bidrar i de ulike gruppene mens de snakker sammen. Når læreren opplever av elevene er klare, så går vi videre til neste utsagn.

Forslag til oppsummeringsspørsmål

  • Hvordan kom vi frem til de ulike plasseringene?
  • Hva begrunner vi plasseringene med?
  • Var det noen som var vanskeligere enn andre å plassere?
  • Har vi møtt argumenter som gjorde at vi endret oppfatning?
  • Hvorfor blir vi enige om ulike plasseringer i hver gruppe?
  • Blir vi påvirket av andres sterke meninger når vi plasserer utsagnene? På hvilken måte?

Videre arbeid

Forslag til videre arbeid

Relevante ressurser

Undervisningsopplegg om samme tema

Artikler om samme tema

Ressurser om samme tema