Om økten
Mål
- Refleksjon om fremmedfrykt, innvandring og flyktninginstituttet. Bevisstgjøring rundt bruk av kilder og hvordan håndtere meningsmotstand.
Undervisningsopplegget tar utgangspunkt i en episode av den norske dokumentarserien “Flukt”. Serien belyser ulike problemstillinger knyttet til innvandring og flyktningers rettigheter. I denne episoden presenteres vi for erfaringene til programleder Leo Ajkic, som kom til Norge som flyktning på 1990-tallet. Vi ser også at Ajkic går i dialog med personer som er både for og imot innvandring. Opplegget tar opp spørsmål knyttet til dialog, meningsmotstand og kildekritikk.
Gjennomføring
Innledning
Gi elevene/studentene i oppdrag å lese om det greske fascistpartiet Gyllent daggry og den opprinnelig franske Identitær-bevegelsen:
Se evt. forslag til flere ressurser nederst på siden.
Hoveddel
Vis dokumentaren «Flukt» (NRK), episode 3
Episoden varer i 40 minutter. Hvis du ikke har tid til å vise episoden i undervisningstiden, kan elever/studenter få i oppgave å se episoden som hjemmelekse i forkant av klassetimen.
Reflekter rundt/ diskutér følgende spørsmål
- I denne episoden ser vi at Ajkic går i dialog med folk på ulike sider av innvandringsdebatten. Hva kan være kontroversielt i/med denne episoden?
- Representanten for Gyllent daggry forteller Ajkic at hans bevegelse er ofre for trusler og hærverk. Han nekter for at deres logo har noen assosiasjoner med nazistenes hakekors (min. 10:57-15:51). Hvordan skiller denne fortellingen seg fra det man kan lese om Gyllent daggry fra andre kilder? Er det noe som utelates i fortellingen til representanten for Gyllent daggry?
- Hvordan går Ajkic fram når han snakker med folk?
- Hva oppnår Ajkic med sin framgangsmåte? Hva oppnår han ikke?
- Senere i episoden ser vi antirasister i demonstrasjonstog til støtte for flyktninger. Vi hører Ajkic stille spørsmålet: “Hvordan kan man bli enige når alle roper og ingen lytter?” Synes du Ajkic har grunnlag for sin påstand om at demonstrantene ikke lytter? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Hva er hensikten med demonstrasjonstog i denne sammenheng? Kjenner du til eksempler på andre sosiale bevegelser i Norge eller utlandet som har demonstrert i gatene? Hva kan oppnås ved å kommunisere på denne måten? Hva kan være vanskelig å oppnå ved å kommunisere på denne måten?
- Hvem er motparten i en dialogsituasjon? Hvem er motparten i forbindelse med en politisk markering?
- Hva er forutsetningene for at dialog skal kunne fungere? Hva må til?
Ytterligere spørsmål til lærerstudenter:
- På hvilken måte kan filmen brukes for å illustrere meningsmotstand?
- På hvilken måte kan filmen brukes for å trene elevenes evne til perspektivtaking?
- Hvilke utfordringer ser du med å bruke en dokumentar som gir plass til hatefulle synspunkter i forbindelse med undervisning? Hvordan kan man sikre at klasserommet ikke blir en plattform for hat?
- Skal Ajkics budskap tolkes dithen at elever med hatefulle og/eller fremmedfiendtlige holdninger skal få anledning til å spre hatbudskap i offentligheten / i klasserommet / på skolen? Hvordan kan man som lærer opprettholde dialog med en elev, samtidig som man verner resten av klassen mot hat?
- Synes du det kan være hensiktsmessig å bruke en dokumentar som Flukt i klasserommet? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Hvordan ville du ha brukt filmen i egen undervisning? Finn ett eller to kompetansemål i læreplanen for samfunnsfag (eller andre fag som du mener filmen kunne passe i), og lag skissen til et undervisningsopplegg.
- I lys av prinsipper for tilpasset opplæring, hvordan mener du denne dokumentaren kan fungere i ditt klasserom?
Alternativ fremgangsmåte
La elevene / studentene se episoden uten bakgrunnskunnskap om Gyllent daggry eller Identitær-bevegelsen. Etter at de har sett episoden, gi dem i oppdrag å finne ut mer om én av disse gruppene, ved å finne fram til mer nøytrale kilder.
- Hvordan skiller framstillingen av de to bevegelsene seg fra hverandre, hvis du sammenligner framstillingen av dem i filmen med andre informasjonskilder?
- Hvorfor presenterer disse aktørene seg på en annen måte ovenfor Ajkic enn når de blir presentert i media generelt?
- Kan det forsvares å la disse aktørene få presentere seg slik Ajkic legger opp til i sitt program? Hvorfor / Hvorfor ikke?
Tips til lærerutdannere:
Denne øvelsen kan settes sammen i en økt der man også kobler inn Christer Mattssons ideer om «empatisk nysgjerrighet» i møte med elever med ekstreme holdninger. Mattsson går ikke inn for at hat skal få fritt spillerom i klasserommet, men understreker at lærere har et ansvar for å sikre dialogen mellom lærer og elev, også med elever med ekstreme holdninger.
- Hvilke likheter ser du mellom Mattssons’ “empatisk nysgjerrighet” og Ajkics framgangsmåte? Hvilke forskjeller ser du? Det er også mulig å la studentene bruke forumteater for å prøve ut ulike fremgangsmåter i møte med elever som kommer med hatefulle ytringer i klasserommet.
Videre arbeid
Relevante lenker
Gyllent daggry (Store Norske Leksikon)
Ytre høyres nye, hippe ansikt (Dagsavisen)
When Prosecuting Far-Right Violence Fails (New Republic)
Greece’s Slow Justice Lets Fascist Party Prosper (Wall Street Journal)
Who are Europe’s far-right identitarians? (Politico)
How Europe’s ‘Identitarians’ are mainstreaming racism (Washington Post)
Så bemöter du extremisterna i ditt klassrum (Christer Mattsson)
