Hopp til hovedinnhold
Fagtekster og publikasjonerFagartikler
Fordommer utfordrer skole og demokrati
Tematekst

Fordommer utfordrer skole og demokrati

Fordommer og gruppefiendtlighet er en utfordring for skolen på flere nivåer: fra krenkelser i klasserommet til skolens formål om å forberede elevene til deltakelse i morgendagens samfunn.

For det første dreier det seg om skolens plikt til å arbeide aktivt for å fremme et godt sosialt miljø. Ifølge opplæringsloven skal den enkelte eleven kunne oppleve trygghet og tilhørighet. Fordommer og gruppefiendtlighet er derimot ekskluderende og skaper utrygghet. Når gruppefiendtlighet utspiller seg som krenkende ord eller handlinger, har lærere varslings- og handlingsplikt, og skolen skal ha rutiner for hva ledelse og lærere da skal foreta seg.

For det andre er elevene også deltakere i samfunnet på fritiden, gjennom sportsaktiviteter, på nettet, sosiale arrangementer, etc. Skolen har en rolle i å påvirke elevene til inkludering og respektfull deltakelse også her, selv om de formelle kravene til skolen ikke er like sterke som i undervisningssituasjonen.

For det tredje er det skolens formål å bidra til at elevene erverver verdier, holdninger, kunnskap og ferdigheter som trengs for deltakelse i morgendagens samfunn. I opplæringsloven uttrykkes dette nærmest poetisk: “Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida […].” Flere stikkord nevnes i formålsparagrafen, blant annet at elevene skal lære å tenke kritisk og handle etisk, samt at opplæringa skal fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. 

Skolens plikt til å skape et godt miljø

Elevene har rett til et godt og trygt skolemiljø, og skolen skal ha nulltoleranse mot krenking (se opplæringsloven kapittel 9). Ansvaret for dette ligger hos skolen og hos lærerne. Rektor har ansvar for at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk med å virkeliggjøre et godt skolemiljø. Alle som arbeider ved skolen, har plikt til å følge med, gripe inn mot krenkelse og varsle rektor dersom de får mistanke om at en elev ikke har det bra. Definisjonen av krenking er vid. I opplæringsloven nevnes mobbing, vold, diskriminering og trakassering som eksempler, men krenkelse omfatter også mindre alvorlige krenkelser. Kritiske utsagn eller uenigheter regnes imidlertid ikke som krenkelser.

Nærmere retningslinjer for skolens arbeid for et godt skolemiljø og mot krenkelser finner dere i Utdanningsdirektoratets rundskriv 3-2017.

Alle som arbeider på skolen, har aktivitetsplikt

Forpliktelsen gjelder alle som er ansatt ved skolen – lærere, ledere eller personer med hvilken som helst annen funksjon (kontorpersonell, vaktmester, etc.). Alle har plikt til å handle dersom de ser eller får mistanke om en eller annen form for krenkende ord eller handling. Handlingsplikten betyr at de må undersøke saken, varsle skoleledelsen og også gripe direkte inn dersom det er mulig og ikke innebærer fare for egen sikkerhet.

Elevene har rett til et skolemiljø uten krenkelser med bakgrunn i fordommer og gruppefiendtlighet.

Elevene har altså rett til et skolemiljø uten krenkelser med bakgrunn i fordommer og gruppefiendtlighet. For at skolen skal sikre dette, må lærerne ha kompetanse til å erkjenne når uttalelser og handlinger er krenkende, og vite hvordan det best forebygges. Skolene må både ha gode og godt kommuniserte rutiner for håndtering, men også et godt, systematisk og langsiktig forebyggende arbeid mot denne formen for krenkelser.

Subjektiv opplevelse utløser aktivitetsplikten

Aktivitetsplikten utløses av elevens egen opplevelse av å ha det dårlig på skolen. Dette er et viktig prinsipp også når det gjelder fordommer og gruppefiendtlighet. For eksempel kan en lærer ikke si til en som føler seg hengt ut som kristen, at ”de mente ikke noe med det” eller ”dette må du tåle, det er da ikke så ille”. Slik bagatellisering av elevenes opplevelse er ikke i tråd med loven.

Det er alltid den enkelte elevs opplevelse som er utgangspunkt, ifølge opplæringsloven. Ledelsen eller lærere kan ikke overprøve elevens opplevelse av krenkelse.

Å vurdere både alvorlighetsgrad og reaksjonsmåte i en situasjon som handler om krenkelse, er krevende og fordrer at mange ulike synsvinkler tas med i betraktning. Vurderingen av avsenderens intensjon kan være vesentlig som grunnlag for å avgjøre reaksjonsmåte. For eksempel kan det godt tenkes at en elev på 8. trinn slett ikke har noen dypere forståelse av hva bruken av «jøde» som skjellsord innebærer. Da må selvfølgelig reaksjonen være en annen enn dersom det synes klart at avsenderen vet og kjenner innholdet i de krenkende ordene hun eller han ytrer.

Den historiske og aktuelle konteksten gjør at en lærer kan velge å handle også der verken avsender eller mottaker har klare formeninger om innholdet i det som ytres. Et eksempel er en regle lærere på en skole har hørt fra sine elever: ”Løgner, løgner, skitne sigøyner”. Her formidles et tankegods som viderefører gamle forestillinger om rom/sigøynere, noe skolen vil ønske å forebygge og dermed må ta på alvor.

Det kan være elever opplever det alvorlig å høre dette slengt etter seg. Men det kan også være det dukker opp med letthet og uten noen i den aktuelle gruppen tilstede. Da vil neppe sensur være rette veien å gå, men kanskje heller samtaler som kan skape refleksjon.

Skolens plikt til å jobbe for likestilling og mot diskriminering

Det er viktig å kjenne til Likestillings- og diskrimineringsloven når man arbeider i skolen. Loven gjelder på alle samfunnsområder og slår fast at det er forbudt å diskriminere, forskjellsbehandle eller trakassere noen på bakgrunn av blant annet kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Etnisitet knyttes til både nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.

Loven slår også ettertrykkelig fast at det er forbudt å medvirke, eller instruere noen, til å trakassere eller diskriminere. Den er altså krystallklar i å fastslå alle individers ansvar for å bidra til et samfunn der likeverd er grunnprinsipp.

Dersom en elev eller foresatt varsler skolen om at de opplever å ha blitt utsatt for diskriminering, er skolen pliktig til raskt å følge opp, undersøke forholdene og vurdere hvordan saken best kan håndteres. Selv om diskrimineringen eller trakasseringen skjer mellom elever, vil det være skolen som risikerer å bryte lover hvis de ikke følger opp når de har blitt gjort kjent med problematiske forhold.

Det kan være vel verdt å bruke en slik lov som utgangspunkt for refleksjon sammen med elever i skolen. Hva vil det i praksis si å følge denne loven? Hvorfor er det nødvendig å presisere disse prinsippene i et lovverk, og hvordan kan alle bidra til et samfunn fritt for diskriminering og forskjellsbehandling?

Litteratur

Opplæringsloven § 9a (1998)

Udir Rundskriv Skolemiljø (2017) Utdanningsdirektoratets Rundskriv om Skolemiljø (Udir-3-2017). Oppdatert oktober 2022. Hentet juni 2023. https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/Laringsmiljo/skolemiljo-udir-3-2017