Hopp til hovedinnhold
Fagtekster og publikasjonerFagartikler
Hva er muslimfiendtlighet?
Fagtekst

Hva er muslimfiendtlighet?

Hvordan defineres muslimfiendtlighet? Hvordan kan muslimfiendtlighet se ut?

Temaer

  • Rasisme og andre konkrete utfordringer

«Mennesket er før hun handler, ingenting hun gjør kan forandre hva hun er. Dette er i store drag rasismens vesen», skrev sosiologen Zygmunt Baumann. Denne formen for forhåndsdømming er også en grunnleggende del av muslimfiendtlighet. Eksempler på slik forhåndsdømming er påstander som: Muslimene er mot demokrati, de er fanatiske, de misliker individuell frihet, de vil ikke integrere seg, og de er brutale. Det er imidlertid en forskjell mellom fordommer mot muslimer og det vi kan kalle muslimfiendtlighet: Når fordommer settes sammen til idésystemer som til sammen benyttes i argumenter for at muslimer bør ekskluderes, underordnes eller diskrimineres (fordi de er muslimer), kan vi snakke om muslimfiendtlighet.

Vi kan definere muslimfiendtlighet slik:

Muslimfiendtlighet er utbredte negative fordommer, uriktige eller sterkt overdrevne negative påstander om muslimer, og handlinger og praksiser som angriper, ekskluderer eller diskriminerer mennesker på bakgrunn av at de er eller antas å være muslimer.

Vi kan altså snakke om muslimfiendtlighet når muslimer tillegges nærmest naturgitt negative egenskaper og diskrimineres i kraft av å være muslimer.

Internasjonalt benyttes begrepet islamofobi om det vi her betegner som muslimfiendtlighet. Vi har valgt muslimfiendtlighet fordi fenomenet begrepet skal betegne, ligger nærmere å være en ideologi som danner et fiendebilde enn å være en form for fobi i psykologisk forstand. Ordet muslimfiendtlighet fanger også bedre opp at det vi beskriver er forestillinger og handlinger rettet mot muslimer og ikke mot islam som sådan. Å fremheve menneskene fremfor et trossystem gjør det også lettere å knytte fenomenet til rasisme. Muslimfiendtlighet er svært lik i teori, funksjon og målsettinger som rasisme. Runnymede Trust definerer også islamofobi (de bruker dette begrepet) som «anti-muslimsk rasisme» . Påstander om islam er like fullt et viktig element fordi muslimfiendtlighet ofte bygger på forestilling om muslimer som er basert på forestillinger om hva islam er.

Hvordan ser muslimfiendtlighet ut?

Muslimfiendtlige holdninger finnes både til venstre og til høyre i det politiske landskapet i dagens Europa. Det er like fullt på bestemte nettsteder og Facebook-grupper på den ytterliggående høyresiden vi finner størst sirkulasjon: Antimuslimske holdninger utgjør en sentral del av ideologien innenfor den fremvoksende høyrepopulismen og ekstremismen i Europa. Like fullt, også i den generelle befolkningen er fordommer mot muslimer utbredt. HL-senterets befolkningsundersøkelse fra 2022 viste for eksempel at 30,7 prosent av Norges befolkning har utbredte fordommer mot muslimer .

Påstandene nedenfor er hentet fra muslimfiendtlige miljøer på nettet for deretter å bli brukt for å teste ut i hvilken grad befolkningen generelt sier seg enig eller uenig i dem: I HL-senterets holdningsundersøkelse ble respondentene bedt om svare på i hvilken grad de er enige i påstanden. Tallene satt opp bak påstanden viser dem som har svart at de er nokså enige og helt enige.

  • «Muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur»: 33 prosent er enige i dette.
  • «Muslimer er mer voldelige enn andre»: 26 prosent er enige i dette.
  • «Muslimer vil ikke integreres i det norske samfunnet»: 39,7 prosent er enige i dette.
  • «Muslimer ønsker å ta over Europa»: 24,7 prosent er enige i dette.

Selv om fordommer er utbredte, er holdninger i den norske befolkningen ikke entydig negative, for eksempel var et flertall i befolkningsutvalget, 62 prosent, enige i påstanden «muslimer er gode norske borgere», og over 80 prosent var enige i at «det er greit å ha en muslim som venn eller nabo» .

Når noen fordommer synes å være ekstra seiglivede og utbredte, kan det forklares med grunnlaget om at disse har sirkulert lenge, og er etablerte som antimuslimske påstander. Vi kan si at muslimfiendtlighet bygger på et sett av negative stereotypier som har vokst frem i løpet av de siste tjue årene i flere vesteuropeiske land. Blant de vanligste er forestillingen om at muslimer er: styrt av en hatefylt gud, at de mishandler og undertrykker kvinner, at den muslimske mannen er styrt av en primitiv seksualitet, at muslimer mangler humanisme, at de forakter demokrati, er usiviliserte og voldelige og at de ikke vil integreres. I tillegg finner vi stereotypien av terrorisme som noe grunnleggende ved «muslimen»: han som ønsker underleggelse av alt «vårt» til islam, og som ikke skyr terror.

Religionen islam utgjør også en tydelig referanse i muslimfiendtlige ideer. Og islam blir da fremstilt på en bestemt måte, nemlig som:

  • statisk (ute av stand til å endres).
  • vesensforskjellig fra alle andre religioner og kulturer.
  • barbarisk, irrasjonell, primitiv og sexistisk.
  • en politisk religion som er en trussel i form av å være voldelig.

Alle nyansene som finnes innenfor kategorien «muslim» og «islam», forsvinner i muslimfiendtlighetens univers. Det faktum at muslimer kommer fra ulike kulturer og land, har ulike tolkninger av sin religion og også praktiserer ulik grad av religiøsitet, forsvinner altså i denne forestillingsverdenen.

«De vil ta over landet vårt»

En av de grunnleggende påstandene i muslimfiendtlighet er ideen om at muslimer ønsker å overta Europa – det er derfor de har kommet som arbeidsmigranter eller flyktninger. De har altså et underliggende motiv. En av teoriene om hvordan muslimer planlegger invasjon og overtakelse refereres til som Euarbia-teorien. Kort fortalt består den i en beskrivelse av hvordan muslimske ledere samarbeider med europeiske politiske ledere og byråkrater i ulike EU-organer som ledd i en overtakelse av Europa. Påstanden om at muslimer ikke taler sant er en viktig del av Eurabiateorien: De «later som om de står for verdier som vi kjemper for». Uttrykket «taler med to tunger» er for eksempel vanlig i muslimskfiendtlige fora . Ideen om overtakelse og løgn fra muslimsk hold stod sentralt i motivet bak terrorangrepet 22. juli 2011.

Forestillingen om overtakelse henger sammen med en form for nasjonalisme der man mener at muslimer ikke hører hjemme i Norge. Det vil si at muslimer beskrives som noen som ikke er del av norsk kultur og samfunn.

Muslimfiendtlighet er også en erfaring

Fordommer mot muslimer og muslimfiendtlighet er ikke bare fordommer som svirre rundt i hodene på dem som bærer på dem, men er også noe muslimer kan møte i hverdagens rutiner, i form av spørsmål eller kommentarer – under ansettelsesintervjuer, i en drosjekø, i lunsjrommet eller på julebord . Muslimfiendtlighet dreier seg altså ikke bare om forestillinger, men om handlinger som rettes mot muslimer og dermed blir til en type erfaringer de burde vært foruten.

I HL-senterets rapport om erfaringer blant minoriteter fra 2022, kommer det frem at muslimer i Norge svarer at en vanlig type negative erfaringer er å bli gitt følelsen av å ikke høre til: 43% av de muslimske respondentene svarte 43 prosent at de har blitt gitt en følelse av ikke å høre til det norske samfunnet «ofte» eller «noen ganger» i løpet av de siste tolv månedene . Andre studier viser det samme: Å blir utdefinert fra det norske fellesskapet, er en av de vanligste beskrivelsene av egne opplevelser fra muslimer . Nettet er også en arena for møte med negative fordommer: Blant skoleungdom er det elever med muslimsk bakgrunn som er mest utsatt for hatytringer på nettet, særlig rettet mot religionen sin .

Litteratur

Bangstad, S. og Døving, C. A: Hva er rasisme, Universitetsforlaget, 2023

Bauman, Zygmunt (2005). Moderniteten og holocaust. Oversatt av Mette Nygård. Oslo: Vidarforlaget.

Døving, C. A & Emberland, T: Bringing the Enemy Closer to Home: “Conspiracy Talk” and the Norwegian Far Right, Patterns of Prejudice, 55, 2021, issue 4, 2021

Friberg, Jon H. (2021). Who wants to be Norwegian – who gets to be Norwegian? Identificational assimilation and non-recognition among immigrant origin youth in Norway, Ethnic and Racial Studies, 44(16), 21–43.

Gardell, M Islamofobi, Oslo: Spartacus Forlag, 2011

Moe, V. (red). Holdninger til jøder og muslimer I Norge 2022, Rapport HL-senteret

Moe, V. & Døving, C. A. red.): Diskrimineringserfaringer blant muslimer I Norge, rapport HL-senteret, oppdrag for IMDI, 2022

Nadim, M og Fladmoe, A:. «Mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo: Betydningen av elevenes minoritetsbakgrunn og skolekonteksten», Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning, 2(2), 129–149.

Runnymede Trust (1997). Islamophobia: A Challenge For Us All. London: Runnymede Trust.

Werbner, Pnina (2014). «Folk devils and racist imaginaries in a global prism. Islamophobia and Antisemitism in the twenty-first century». I Meer, Nasar (red.): Racialisation and Religion: Race, Culture and Difference in the Study of Antisemitism and Islamophobia. London: Routledge.