Om økten
Mål
- Å reflektere over bruken av skjellsord, hvilke fordommer som kan ligge bak og hvilke konsekvenser bruken av skjellsord kan ha.
Opplegget er en bearbeiding av et undervisningsopplegg hentet fra Keen, Ellie/ Georgescu, Mara, Europarådet/ Det Europeiske Wergelandsenteret (2014). Bookmarks – en håndbok for forebygging av hatprat på nettet gjennom menneskerettserklæringen. Oslo.
Forberedelse
Last ned utskriftsmal og skriv ut en til hver gruppe. Utskriftsmal finner du nedenfor.
Gjennomføring
Innledning
Forklar at vi alle har ulike oppfatninger av ord og språkbruk og at vi kan reagere ulikt på ting som blir sagt, enten det er rettet direkte mot oss eller er noe vi overhører andre si til hverandre.
Som innledning til øvelsen kan man eventuelt vise små kortfilmer fra Norsk folkehjelp: se for eksempel YouTube: “skjellsord – homo”.
Vis «problemtreet» og fortell elevene at de skal jobbe i grupper for å identifisere noen av bakgrunnene, årsakene og forhistoriene som fører til at folk bruker skjellsord. Deretter skal de også identifisere virkningene og konsekvensene av bruk av skjellsord. Du kan bruke et eksempel for å illustrere dette i detalj.
- For «røttene»: Her utforskes svar på spørsmålet: Hvorfor skjer dette? Hva ligger bak bruken av akkurat dette ordet som skjellsord?
- For «grenene»: Her utforskes svar på spørsmålet: Hva kan skje som et resultat av bruk av skjellsord? Hvilke virkninger kan det ha på alle som hører det, på kort eller lang sikt?
Hoveddel
- 1
Del elevene inn i grupper, og gi arbeidsarket med treet til hver gruppe.
Arbeidsark - skjellsordtreet
- 2
Velg et skjellsord
Velg et skjellsord fra listen nedenfor eller et eget eksempel som er særlig aktuelt for din klasse/ skole, og be elevene om å skrive skjellsordet i feltet i «stammen» av treet. Eventuelt kan de ulike gruppene jobbe med hvert sitt skjellsord. (Elevene kan også finne egne eksempler på skjellsord de vet om.)
Følgende eksempler på skjellsord kan brukes i øvelsen. Eksemplene har forskjellig alvorlighetsgrad, og de kan dermed bidra til refleksjon rundt rekkevidden av det vi sier uten å være bevisste om det.
a) Hore b) Homo c) Jævla tulling d) Jævla jødee) Mongo f) Jævla same g) Jævla tigger h) Muslimjævel i) Pappskalle
- 3
Be elevene deretter om å fullføre så mange «grener» og «røtter» som de er i stand til.
Hvis de finner flere «røtter» eller «grener» enn felt på arket, kan de utvide treet ved å tegne flere felt. De skal forestille seg at skjellsordet er brukt på sosiale medier eller at noen har ytret det i klasserommet, i friminuttet eller i en annen sammenheng. De skal finne fram til virkninger som berører flere enn den som selv ytrer skjellsordet og den som skjellsordet blir rettet mot, som for eksempel tilhørere, de som leser det på sosiale medier og så videre.
- 4
Gi gruppene ca. 15 min. til å fullføre treet sitt.
Refleksjon i fellesskap
- 1
Drøft det elevene har kommet fram til i fellesskap.
Hvis elevene ikke har fått med seg viktige årsaker eller virkninger, kan det være lurt å stille gode spørsmål for å få dem til å tenke enda lenger.
- 2
Ta ut noen av røttene og ha en idémyldring om måter å håndtere dem på.
Hvis elevene for eksempel har identifisert «vi sier det på tull» som en bakgrunn, kan det stilles spørsmål ved om avsenderen har tenkt gjennom meningen med det han/hun sa eller ikke, om denne formen for tull kan ha utilsiktede virkninger på mottakeren, og drøfte om det finnes andre måter å tulle med hverandre på.
- 3
Elevene kan gå rundt og se på trærne til de andre gruppene.
Legger de merke til noen interessante forskjeller mellom trærne? Som oppsummering kan følgende spørsmål diskuteres:
- Var det flere virkninger enn forventet? Hvordan varierer alvorsgradene av skjellsordene? Har det noe å si for virkningen? Fortell om eventuelle problemer eller diskusjoner innenfor gruppene.
- Tror dere refleksjon rundt bakgrunnen for, og virkningene av, skjellsord gjør noe med vår bruk av dem? Kan en slik refleksjonsrunde hjelpe en til å reagere når man møter slike utsagn, eller bidra til å motarbeide dem?
