Snarveier
Om økten
Mål
- Å gjøre elever bevisste på hvordan muslimfiendtlighet har utviklet seg i Vesten.
- Å forstå hvordan noen historiske hendelser kan ha påvirket muslimfiendtlighet i samfunnet.
Dette opplegget inneholder en tidslinje og tilhørende opplegg for ungdomstrinnet, VGS og lærerutdanningen. Vi anbefaler at det brukes med andre Dembra-ressurser om muslimfiendtlighet, og suppleres av opplegg som viser fram mangfold blant muslimer, og sentrerer folk med muslimsk bakgrunn sine opplevelser og erfaringer.
Muslimfiendtlighet er negative holdninger og handlinger rettet mot muslimer, basert på bestemte forestillinger om muslimer og islam. Mange av disse forestillingene bygger på gamle stereotypier og fiendebilder, oppstått til ulike tider og i ulike kontekster. Samtidig har muslimfiendtlighet har vært en sentral komponent i fremmedfrykt, vold og terror.
Denne tidslinjen viser betydningsfulle hendelser i muslimfiendtlighetens historie fra år 1000 til i dag. Dette innebærer både hendelser som ble reagert på med muslimfiendtlighet og handlinger som på ulikt vis har vært motivert av muslimfiendtlighet.
Forberedelse
Tidslinjen befatter seg med et tema som kan gjøre sterkt inntrykk på elever, og kan oppleves særlig belastende for elever med muslimsk bakgrunn. Vi anbefaler derfor at du leser vår lærerveiledning for undervisning om muslimfiendtlighet på forhånd, og beregner god tid til introduksjon og oppsummering.
Gjennomføring
Opplegget kan også lastes ned i arbeidsarket under. Tidslinjen finner du nederst i opplegget, eller ved å trykke her.
Felles oppstart (15 min)
1. Felles oppstart (15 min)
- Ta en kort samtale om forholdet mellom forestillinger of fakta, gjerne med eksempler fra introduksjon om muslimfiendtlighet.
- Vis fram tidslinjen, og gå gjennom periodene i tidslinjen i plenum.
Gruppearbeid (20 min)
2. Gruppearbeid (20 min)
- Del klassen i grupper på 3-4 elever.
- Hver gruppe får utdelt én hendelse fra før 1900 og én hendelse etter 1970.
- Elevene skal bruke tidslinjen + én ekstra kilde til å svare skriftlig på følgende spørsmål:
1) Hva skjedde i hendelsene?
2) Hvordan ble islam eller muslimer fremstilt? (Religiøst eller kulturelt annerledes, politisk trussel, sikkerhetstrussel?)
3) Hvilke samfunnsforhold kan ha bidratt til denne fremstillingen? (se periodebeskrivelse)
4) Hvilke positive samhandlinger preget forholdet mellom muslimer og andre i denne perioden?
Hurtigpresentasjoner (10 min)
1. Hurtigpresentasjoner (10 min)
- Elevene deler seg i to, og slår seg sammen med en eller to fra en annen gruppe.
- Elevene presenterer hendelsene i en ny gruppe.
Klassediskusjon (15 min)
2. Klassediskusjon (15 min)
Samle klassen, og still spørsmål i plenum. Fokuser på åpne spørsmål med lange linjer:
- Hva endret seg i fremstillingene av islam over tid?
- Hvilke samfunnsendringer kan forklare dette?
Gruppediskusjon (20 min)
3. Gruppediskusjon (20 min)
Send elevene tilbake i grupper. Be dem velge én fordomsfull forestilling om muslimer fra tidslinja som de kjenner igjen fra dagens samfunn, og diskutere følgende:
1) Historiske røtter: Hvor på tidslinjen kan dere finne tidlige spor av denne forestillingen? Hvordan har den utviklet seg over tid?
2) Fordommens røtter: Hva bygger denne forestillingen på – enkelthendelser, stereotypier eller ideologi?
3) Konsekvenser: Hvordan kan denne forestillingen påvirke hvordan muslimer blir møtt i samfunnet i dag?
4) Motstemmer: Hvilke erfaringer, fortellinger eller historiske hendelser kan brukes til å utfordre og nyansere denne forestillingen?
5) Dekonstruksjon: Hvis dere skulle forklare til en yngre elev hvorfor denne forestillingen er urettferdig eller misvisende – hva ville dere sagt? Skriv ned.
Avslutning (10 min)
4. Avslutning (10 min)
Maks to min per gruppe, læreren kan velge ut noen grupper hvis tiden blir knapp. Hver gruppe deler kort:
- Forestillingen de valgte
- Hvor de fant spor i tidslinjen
- Hvordan de ville utfordre forestillingen
Avslutt med en kort oppsummering fra lærer:
- Hvilke fellestrekk ser vi mellom de ulike forestillingene?
- Hvilke motstemmer var mest overbevisende?
- Hva lærer vi av dette om hvordan forestillinger kan oppstå – og endres?
Tidslinjen finner du her:
Åpne som egen side for å bruke i undervisningen
Middelalder og tidlig modernitet: religionskonflikt og muslimer som “ytre fiender” i Europa.
Mens Europa etableres som en kristen region, blir muslimer fremstilt som "vantro" og fiender av den kristne verden. Dette var en del av en bredere konflikt hvor religion ble brukt til å definere hvem som «hørte til» og hvem som «ikke hørte til». I løpet av middelalderen erobret muslimske imperier sørlige deler av Europa (først Spania og Portugal og senere deler av Balkan). Dette er en av årsakene til at det ble skapt et fiendebilde av islam og muslimer i det kristne Europa.
1095 – Det første korstog
Pave Urban II kaller til krig mot muslimene i Jerusalem. Korstogene markerer en periode med intens fiendtlighet mellom kristne og muslimer, preget av religiøs demonisering og krigspropaganda.
1492 – Fallet av Granada
Granada, det siste muslimske kongedømmet i Spania, faller. Katolske konger innfører lover som forbyr islam – muslimer tvangskonverteres eller utvises. Jøder blir også på dette tidspunktet utvist fra Europa.
Kolonialtid og ideologisk muslimfiendtlighet
Fra 1800-tallet og utover på 1900-tallet ble den europeiske forståelsen av islam og muslimer sterkt preget av europeiske kolonimakters erobring og kontroll av landområder hvor det bodde muslimer. For å rettferdiggjøre erobring og kontroll over muslimske områder, ble islam og muslimer fremstilt som «usiviliserte» og «barbariske» – i motsetning til det «moderne» og «rasjonelle» Europa. På Balkan, hvor nasjonale kristne regimer erstattet det osmanske riket i løpet av denne perioden, ble muslimer fremstilt som et «fremmedelement» som ikke var en naturlig del av de nye nasjonsbyggingsprosessene.
1830 – Koloniseringen av Algerie
Franske kolonister bruker forestillinger om islam som primitivt og som en hindring for sivilisasjon, for å legitimere sitt eget styre. Kolonien ble ikke bare styrt militært, men også kulturelt og religiøst – som en “sivilisasjonsoppgave”. Muslimsk tro og praksis ble aktivt fremstilt som barbarisk, tilbakestående og kvinneundertrykkende.
1913 - Det osmanske riket trekker seg ut av Balkan
Det osmanske riket trakk seg ut fra Balkan etter flere år med aktiv motstand og krig. Landene i regionen blir nå opptatt av å bygge en nasjonal identitet. I disse nasjonsbyggingsprosessene ble muslimer (etterkommerne til de som hadde konvertert til islam flere hundre år tidligere) fremstilt som fremmedelement i regionen. Mange ble fordrevet og drept.
1918 - Fallet av det Ottomanske riket
Rasistisk retorikk ble brukt for å legitimere vestlig kontroll i det falne Ottomanske riket. Islam ble i Vesten fremstilt som bakstreversk og uforenlig med modernitet, noe som ga stormaktene et ideologisk grunnlag for å dele opp og kontrollere tidligere osmanske områder. På den måten ble islam ikke bare sett som et problem, men brukt som et verktøy i koloniseringen av Midtøsten.
Avkoloniseringsprosesser
Det oppstår protestbevegelser mot kolonistyrer i en rekke kolonier på 1930-tallet, for eksempel i India, i Palestina og i Egypt. Disse tolkes av kolonimaktene som “bevis” på islamsk ekstremisme, barbarisme og mangel på “sivilisasjon”. Mange muslimske ledere og intellektuelle tok til orde for å «vekke» det islamske fellesskapet (umma) gjennom utdanning, moralsk reform og islamsk modernisme. Dette ble ofte begrunnet med at muslimske samfunn måtte vise at de kunne være rasjonelle, selvstyrte og moderne – men med røtter i islams egen tradisjon, ikke nødvendigvis ved å kopiere Vesten. Det oppstår nå en ny frykt i Vesten for politisk islam.
1930 – Latif-bevegelsens protest i Marokko
Franske myndigheter innfører Berber-Dahiren, en dekret som skiller berbisk-talende fra arabere. Muslimer svarer med bønn og protest – noe som blir tolket i fransk presse som religiøs ekstremisme og islamistisk motstand mot "sivilisasjon".
1933–1936 – Young Egypt-bevegelsen
En nasjonalistisk bevegelse med islamsk profil krever full egyptisk uavhengighet. Britiske medier advarer mot "religion og radikalisme". Islam fremstilles som inkompatibel med demokrati og stabilitet.
1962 – Algeries uavhengighet
Etter en brutal frigjøringskrig blir Algerie selvstendig fra Frankrike. Den franske krigen i Algerie (1954–1962) var preget av tortur, vold og demonisering av algeriske muslimer som "barbariske".
Muslimsk innvandring i Europa
Med avkolonialiseringen, økt muslimsk migrasjon til Europa og fremveksten av sekulær nasjonalisme, ble islam i økende grad fremstilt som en trussel i seg selv – både ideologisk og sikkerhetsmessig. Negative forestillinger om islam og muslimer blir nå relevant som grunnlag for diskriminering av enkeltpersoner i vestlige samfunn. Krigen og tapet utløser en nasjonal identitetskrise i Frankrike
1962 – Algeries uavhengighet og starten på postkolonial muslimfiendtlighet i Frankrike
Etter en brutal frigjøringskrig blir Algerie selvstendig fra Frankrike. Den franske krigen i Algerie (1954–1962) var preget av tortur, vold og demonisering av algeriske muslimer som "barbariske". Disse forestillingene ble med inn i det franske samfunnet etter krigen.
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 1970 – Muslimske arbeidsinnvandrere ankommer Norge
Arbeidsinnvandrere fra Pakistan, Tyrkia og Marokko ankommer Norge for å jobbe i industri og transport. Dette markerer starten på synlig muslimsk tilstedeværelse i norsk offentlighet, som over tid utløser både integreringsdebatt og fremmedfiendtlighet.
1979 – Den iranske revolusjonen
Frykt for politisk islam øker i vesten etter den iranske revolusjonen. Mange som er misfornøyd med sjahen som har styrt i Iran, går sammen om å styrte ham. Ayatollah Khomeini leder en islamsk revolusjon i Iran, som styrter det vestlig-støttede sjah-regimet og etablerer en teokratisk stat. Dette skaper sjokk i Vesten. Islam vises som en kraft som kan mobilisere massene og utfordre geopolitisk makt. Revolusjonen blir et symbol på "politisk islam", og begreper som fundamentalisme og islamisme blir bredt brukt i vestlige medier.
1987 – “Mustafa-brevet”
Under valgkampen leser Carl I. Hagen (daværende leder for Fremskrittspartiet) et brev han hevder å ha fått tilsendt. Brevet er signert “Mustafa”, og forteller at muslimer har planer om å overta Norge og gjøre Norge til et muslimsk land. Det blir fort klart at brevet er ren forfalskning, men budskapet skaper likevel frykt.
1989 – Salman Rushdie-saken
Dødsfatwa mot Salman Rushdie etter utgivelsen av Sataniske vers skaper massiv debatt om ytringsfrihet og religiøs ekstremisme. Hendelsen bidrar til å skape en fordom om at muslimer i Europa er motstandere av ytringsfriheten.
Muslimfiendtlighet som drivkraft i folkemord
Massakren i Srebrenica illustrerer hvordan systematisk muslimfiendtlig retorikk og avhumanisering kan fungere som ideologisk drivkraft bak folkemord og etnisk rensing i moderne europeisk historie.
Folkemordet i Bosnia
I juli 1995, under Bosnia-krigen, ble over 8 000 bosniske muslimske menn og gutter systematisk drept av bosnisk-serbiske styrker i byen Srebrenica. Drapene ble begått med mål om å utslette den muslimske befolkningen i området. Dette regnes som det mest omfattende folkemordet i Europa siden andre verdenskrig. Muslimfiendtlighet var en nøkkelkomponent i folkemordet.
Muslimfiendtlighet og “krig mot terror”
Terrorangrepet den 11. september 2001 sementerer en retorikk der «muslim» blir gjort til en sikkerhetskategori i offentligheten. Overvåkning og stigmatisering av muslimer globaliseres i denne perioden. Terrorangrepet i USA førte også til en merkbar økning i mistenkeliggjøring og negative holdninger mot muslimer i Norge. Norske muslimer rapporterte om økt kontroll på flyplasser, hets i det offentlige rom og assosiasjon med terror.
2001 – 9/11: Terrorangrepene i USA
USA blir angrepet av ekstreme islamister. "Krigen mot terror" innleder en æra der muslimer ses som en sikkerhetstrussel. Krigen mot terror er betegnelsen på en kampanje mot internasjonal terrorisme, ledet av USA. Kampanjen har inkludert militære intervensjoner, økonomiske tiltak og detensjon (Guantanamo Bay).
Islamistiske terrorgrupper som Al-Qaeda, og senere IS, har siden bidratt til å skape frykt gjennom en rekke terroraksjoner. Denne frykten har banet vei for ytre høyres økende popularitet i en rekke land, og forsterket langvarige kulturelle forestillinger om muslimer som voldelige.
2001 – Muslimfiendtlig vold øker etter 11. september
15. september 2001, fire dager etter terrorangrepet i USA, blir Balbir Singh Sodhi – en sikh-amerikaner – skutt og drept utenfor butikken sin i Arizona. Gjerningsmannen trodde feilaktig at Sodhi var muslim, på grunn av turbanen og skjegget.
Normalisering av muslimfiendtlighet og konspiratoriske forestillinger i det offentlige rom
På midten av 2000-tallet blir debatter om islam krassere enn de har vært tidligere. Muslimfiendtlig retorikk blir mer stuerent i mediene og politikken. Allerede eksisterende forestillinger om muslimer som trusler mot vestlige verdier, blir forsterket i en rekke vestlige land.
2005 – Karikaturstriden i Danmark
Den danske avisen Jyllands-Posten publiserer 12 karikaturer av profeten Muhammed – én viser ham med en bombe i turbanen. Muslimske miljøer reagerer med protester verden over, noen voldelige. I vestlig media blir islam koblet til intoleranse og vold – og ytringsfrihet settes opp mot «muslimsk krenkbarhet». Karikaturstriden bidrar til forsterket muslimfiendtlig retorikk i offentligheten.
2009 – FrP advarer mot «snikislamisering»
I kommunevalgkampen bruker FrPs daværende nestleder Siv Jensen begrepet «snikislamisering» i en tale, og advarer mot at islam gradvis truer norske verdier og lover. Dette markerer et viktig øyeblikk i normaliseringen av muslimfiendtlige forestillinger i norsk politikk. Begrepet tas opp av andre aktører på ytre høyre, og skaper økt polarisering rundt islam og norske muslimer i det offentlige ordskiftet.
2011 – 22. juli-angrepene i Norge
Anders Behring Breivik dreper 77 mennesker i Oslo og på Arbeiderpartiets ungdomsleir på Utøya i et høyreekstremt angrep motivert av hat mot islam og multikulturalisme. I sitt manifest uttrykker han sterk muslimfiendtlighet og hevder angrepet er et "forsvar" mot islamsk innflytelse i Europa.
2014 – Modi vinner valget i India
Narendra Modi og hans parti BJP (Bharatiya Janata Party) vinner med stort flertall og innleder en ny politisk æra preget av hindunasjonalisme. Etter valget øker hatkriminalitet mot muslimer, og islam fremstilles stadig mer som «truende» for indisk kultur og nasjonal enhet. Dette baner vei for lover og tiltak som diskriminerer muslimer – som statsborgerskapsloven (CAA) og hijabforbud – og forsterker majoritetsnasjonalisme. Allerede i 2002 var Modi og BJP involvert i organiseringen av voldsomme anti-muslimske opptøyer i Gujarat.
Terrorhandlinger mot muslimer
Terrorangrep som retter seg direkte mot muslimer bidrar til et skifte i forståelse av muslimfiendtlighet. Det blir fra nå av lagt vekt på hvordan islamfiendtlige ideer har blitt så normalisert i deler av offentligheten at de kan brukes til å rettferdiggjøre terror. Angrepene bidrar også til å skifte fokuset fra «frykt for muslimer» til å også se faren ved muslimfiendtlig ekstremisme.
2019 – Christchurch-angrepene i New Zealand
51 mennesker blir drept og over 50 blir skadet i to moskeer av en høyreekstrem terrorist. Terroristen uttrykker muslimfiendtlige holdninger og nevner Anders Behring Breivik som inspirasjon. Terrorangrepene fører til et verdensomspennende sjokk og økt oppmerksomhet på faren ved muslimfiendtlig høyreekstremisme.
2019 – Angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum
Philip Manshaus angriper Al-Noor-moskeen i Bærum etter å ha drept sin adoptivsøster med minoritetsbakgrunn. Han er inspirert av høyreekstreme og islamfiendtlige ideologier. Angrepet anses som et forsøk på terror rettet mot muslimer. Hendelsen viser hvordan konspirasjonsteorier om «snikislamisering» og «rasekrig» kan føre til voldelig radikalisering.
Høyrepopulisme, muslimfiendtlighet og konflikter
Høyrepopulisme vinner frem i en rekke land, både gjennom valg og gjennom økende tilslutning til muslimfiendtlige organisasjoner. Islamfiendtlig retorikk har blitt normalisert i europeisk politikk, og denne typen budskap kan være med å vinne stemmer. Muslimer i land hvor høyrepopulistiske partier har vunnet frem, rapporterer om økt frykt og trakassering. Den brutale eskaleringen av den langvarige konflikten mellom Israel og Palestina har, etter 7. oktober, også bidratt til en drastisk økning i muslimfiendtlighet i mange land.
2019 – SIANs første Koranbrenning
Organisasjonen Stop Islamiseringen av Norge (SIAN) brenner Koranen offentlig for første gang, i Kristiansand. Hendelsen markerer starten på en serie slike aksjoner i Norge, som kobler ytringsfrihet til anti-muslimsk fiendtlighet. Mange muslimer rapporterer om frykt og utrygghet etter hendelsene.
2023 - Økning i hatkriminalitet og hets mot muslimer etter 7. oktober
Den 7. oktober 2023 utførte Hamas et terrorangrep mot jøder i Israel. I tiden etter dette, viser flere undersøkelser en økning i hatkriminalitet mot muslimer i Europa. I Storbritannia ble nesten 5 000 muslimfiendtlige hendelser registrert det følgende året – det høyeste tallet på 14 år. I Norge har Amnesty dokumentert økt hets mot muslimer på sosiale medier i tiden etter 7. oktober 2023.
2023 – Nederland: Geert Wilders' muslimfiendtlige parti vinner valget
Det ytre høyre-partiet PVV (Partij voor de Vrijheid), ledet av Geert Wilders, blir største parti i det nederlandske parlamentsvalget. Wilders er kjent for sine sterkt islamfiendtlige synspunkter, blant annet forslag om å stenge moskeer, forby Koranen og stoppe muslimsk innvandring. Valgseieren kan ses i sammenheng med valg i andre vestlige land.
2024 – Økende muslimfiendtlig radikalisering i Norge
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) peker i sin trusselvurdering for 2024 på at høyreekstreme miljøer i Norge sprer stadig mer fiendtlige ytringer mot muslimer, særlig i nettfora og kommentarfelt. Islam omtales i økende grad som en «trussel mot norsk kultur» og muslimer fremstilles som en «invasjon».
2025 - Tamima Nibras Juhar blir drept
Tamima Nibras Juhar blir drept i Oslo mens hun var på jobb. Den siktede 18 åringen oppga høyreekstremisme og muslimfiedtlighet som motiv.
Vgs
Opplegget kan også lastes ned i arbeidsarket under. Tidslinjen finner du nederst i opplegget, eller ved å trykke her.
Felles oppstart (15 min)
1. Felles oppstart (15 min)
- Ta en kort samtale om forholdet mellom forestillinger of fakta, gjerne med eksempler fra introduksjon om muslimfiendtlighet.
- Vis fram tidslinjen, og gå gjennom periodene i tidslinjen i plenum.
Gruppearbeid (20 min)
2. Gruppearbeid (20 min)
- Del klassen i grupper på 3-4 elever.
- Hver gruppe får utdelt én hendelse fra før 1900 og én hendelse etter 1970.
- Elevene skal bruke tidslinjen + én ekstra kilde til å svare skriftlig på følgende spørsmål:
1) Hva skjedde i hendelsene?
2) Hvordan ble islam eller muslimer fremstilt? (Religiøst eller kulturelt annerledes, politisk trussel, sikkerhetstrussel?)
3) Hvilke samfunnsforhold kan ha bidratt til denne fremstillingen? (se periodebeskrivelse)
4) Hvilke positive samhandlinger preget forholdet mellom muslimer og andre i denne perioden?
Hurtigpresentasjoner (10 min)
1. Hurtigpresentasjoner (10 min)
- Elevene deler seg i to, og slår seg sammen med en eller to fra en annen gruppe.
- Elevene presenterer hendelsene i en ny gruppe.
Klassediskusjon (15 min)
2. Klassediskusjon (15 min)
Samle klassen, og still spørsmål i plenum. Fokuser på åpne spørsmål med lange linjer:
- Hva endret seg i fremstillingene av islam over tid?
- Hvilke samfunnsendringer kan forklare dette?
Gruppediskusjon (20 min)
3. Gruppediskusjon (20 min)
Send elevene tilbake i grupper. Be dem velge én fordomsfull forestilling om muslimer fra tidslinja som de kjenner igjen fra dagens samfunn, og diskutere følgende:
1) Historiske røtter: Hvor på tidslinjen kan dere finne tidlige spor av denne forestillingen? Hvordan har den utviklet seg over tid?
2) Fordommens røtter: Hva bygger denne forestillingen på – enkelthendelser, stereotypier eller ideologi?
3) Konsekvenser: Hvordan kan denne forestillingen påvirke hvordan muslimer blir møtt i samfunnet i dag?
4) Motstemmer: Hvilke erfaringer, fortellinger eller historiske hendelser kan brukes til å utfordre og nyansere denne forestillingen?
5) Dekonstruksjon: Hvis dere skulle forklare til en yngre elev hvorfor denne forestillingen er urettferdig eller misvisende – hva ville dere sagt? Skriv ned.
Avslutning (10 min)
4. Avslutning (10 min)
Maks to min per gruppe, læreren kan velge ut noen grupper hvis tiden blir knapp. Hver gruppe deler kort:
- Forestillingen de valgte
- Hvor de fant spor i tidslinjen
- Hvordan de ville utfordre forestillingen
Avslutt med en kort oppsummering fra lærer:
- Hvilke fellestrekk ser vi mellom de ulike forestillingene?
- Hvilke motstemmer var mest overbevisende?
- Hva lærer vi av dette om hvordan forestillinger kan oppstå – og endres?
Tidslinjen finner du her:
Åpne som egen side for å bruke i undervisningen
Middelalder og tidlig modernitet: religionskonflikt og muslimer som “ytre fiender” i Europa.
Mens Europa etableres som en kristen region, blir muslimer fremstilt som "vantro" og fiender av den kristne verden. Dette var en del av en bredere konflikt hvor religion ble brukt til å definere hvem som «hørte til» og hvem som «ikke hørte til». I løpet av middelalderen erobret muslimske imperier sørlige deler av Europa (først Spania og Portugal og senere deler av Balkan). Dette er en av årsakene til at det ble skapt et fiendebilde av islam og muslimer i det kristne Europa.
1095 – Det første korstog
Pave Urban II kaller til krig mot muslimene i Jerusalem. Korstogene markerer en periode med intens fiendtlighet mellom kristne og muslimer, preget av religiøs demonisering og krigspropaganda.
1492 – Fallet av Granada
Granada, det siste muslimske kongedømmet i Spania, faller. Katolske konger innfører lover som forbyr islam – muslimer tvangskonverteres eller utvises. Jøder blir også på dette tidspunktet utvist fra Europa.
Kolonialtid og ideologisk muslimfiendtlighet
Fra 1800-tallet og utover på 1900-tallet ble den europeiske forståelsen av islam og muslimer sterkt preget av europeiske kolonimakters erobring og kontroll av landområder hvor det bodde muslimer. For å rettferdiggjøre erobring og kontroll over muslimske områder, ble islam og muslimer fremstilt som «usiviliserte» og «barbariske» – i motsetning til det «moderne» og «rasjonelle» Europa. På Balkan, hvor nasjonale kristne regimer erstattet det osmanske riket i løpet av denne perioden, ble muslimer fremstilt som et «fremmedelement» som ikke var en naturlig del av de nye nasjonsbyggingsprosessene.
1830 – Koloniseringen av Algerie
Franske kolonister bruker forestillinger om islam som primitivt og som en hindring for sivilisasjon, for å legitimere sitt eget styre. Kolonien ble ikke bare styrt militært, men også kulturelt og religiøst – som en “sivilisasjonsoppgave”. Muslimsk tro og praksis ble aktivt fremstilt som barbarisk, tilbakestående og kvinneundertrykkende.
1913 - Det osmanske riket trekker seg ut av Balkan
Det osmanske riket trakk seg ut fra Balkan etter flere år med aktiv motstand og krig. Landene i regionen blir nå opptatt av å bygge en nasjonal identitet. I disse nasjonsbyggingsprosessene ble muslimer (etterkommerne til de som hadde konvertert til islam flere hundre år tidligere) fremstilt som fremmedelement i regionen. Mange ble fordrevet og drept.
1918 - Fallet av det Ottomanske riket
Rasistisk retorikk ble brukt for å legitimere vestlig kontroll i det falne Ottomanske riket. Islam ble i Vesten fremstilt som bakstreversk og uforenlig med modernitet, noe som ga stormaktene et ideologisk grunnlag for å dele opp og kontrollere tidligere osmanske områder. På den måten ble islam ikke bare sett som et problem, men brukt som et verktøy i koloniseringen av Midtøsten.
Avkoloniseringsprosesser
Det oppstår protestbevegelser mot kolonistyrer i en rekke kolonier på 1930-tallet, for eksempel i India, i Palestina og i Egypt. Disse tolkes av kolonimaktene som “bevis” på islamsk ekstremisme, barbarisme og mangel på “sivilisasjon”. Mange muslimske ledere og intellektuelle tok til orde for å «vekke» det islamske fellesskapet (umma) gjennom utdanning, moralsk reform og islamsk modernisme. Dette ble ofte begrunnet med at muslimske samfunn måtte vise at de kunne være rasjonelle, selvstyrte og moderne – men med røtter i islams egen tradisjon, ikke nødvendigvis ved å kopiere Vesten. Det oppstår nå en ny frykt i Vesten for politisk islam.
1930 – Latif-bevegelsens protest i Marokko
Franske myndigheter innfører Berber-Dahiren, en dekret som skiller berbisk-talende fra arabere. Muslimer svarer med bønn og protest – noe som blir tolket i fransk presse som religiøs ekstremisme og islamistisk motstand mot "sivilisasjon".
1933–1936 – Young Egypt-bevegelsen
En nasjonalistisk bevegelse med islamsk profil krever full egyptisk uavhengighet. Britiske medier advarer mot "religion og radikalisme". Islam fremstilles som inkompatibel med demokrati og stabilitet.
1962 – Algeries uavhengighet
Etter en brutal frigjøringskrig blir Algerie selvstendig fra Frankrike. Den franske krigen i Algerie (1954–1962) var preget av tortur, vold og demonisering av algeriske muslimer som "barbariske".
Muslimsk innvandring i Europa
Med avkolonialiseringen, økt muslimsk migrasjon til Europa og fremveksten av sekulær nasjonalisme, ble islam i økende grad fremstilt som en trussel i seg selv – både ideologisk og sikkerhetsmessig. Negative forestillinger om islam og muslimer blir nå relevant som grunnlag for diskriminering av enkeltpersoner i vestlige samfunn. Krigen og tapet utløser en nasjonal identitetskrise i Frankrike
1962 – Algeries uavhengighet og starten på postkolonial muslimfiendtlighet i Frankrike
Etter en brutal frigjøringskrig blir Algerie selvstendig fra Frankrike. Den franske krigen i Algerie (1954–1962) var preget av tortur, vold og demonisering av algeriske muslimer som "barbariske". Disse forestillingene ble med inn i det franske samfunnet etter krigen.
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 1970 – Muslimske arbeidsinnvandrere ankommer Norge
Arbeidsinnvandrere fra Pakistan, Tyrkia og Marokko ankommer Norge for å jobbe i industri og transport. Dette markerer starten på synlig muslimsk tilstedeværelse i norsk offentlighet, som over tid utløser både integreringsdebatt og fremmedfiendtlighet.
1979 – Den iranske revolusjonen
Frykt for politisk islam øker i vesten etter den iranske revolusjonen. Mange som er misfornøyd med sjahen som har styrt i Iran, går sammen om å styrte ham. Ayatollah Khomeini leder en islamsk revolusjon i Iran, som styrter det vestlig-støttede sjah-regimet og etablerer en teokratisk stat. Dette skaper sjokk i Vesten. Islam vises som en kraft som kan mobilisere massene og utfordre geopolitisk makt. Revolusjonen blir et symbol på "politisk islam", og begreper som fundamentalisme og islamisme blir bredt brukt i vestlige medier.
1987 – “Mustafa-brevet”
Under valgkampen leser Carl I. Hagen (daværende leder for Fremskrittspartiet) et brev han hevder å ha fått tilsendt. Brevet er signert “Mustafa”, og forteller at muslimer har planer om å overta Norge og gjøre Norge til et muslimsk land. Det blir fort klart at brevet er ren forfalskning, men budskapet skaper likevel frykt.
1989 – Salman Rushdie-saken
Dødsfatwa mot Salman Rushdie etter utgivelsen av Sataniske vers skaper massiv debatt om ytringsfrihet og religiøs ekstremisme. Hendelsen bidrar til å skape en fordom om at muslimer i Europa er motstandere av ytringsfriheten.
Muslimfiendtlighet som drivkraft i folkemord
Massakren i Srebrenica illustrerer hvordan systematisk muslimfiendtlig retorikk og avhumanisering kan fungere som ideologisk drivkraft bak folkemord og etnisk rensing i moderne europeisk historie.
Folkemordet i Bosnia
I juli 1995, under Bosnia-krigen, ble over 8 000 bosniske muslimske menn og gutter systematisk drept av bosnisk-serbiske styrker i byen Srebrenica. Drapene ble begått med mål om å utslette den muslimske befolkningen i området. Dette regnes som det mest omfattende folkemordet i Europa siden andre verdenskrig. Muslimfiendtlighet var en nøkkelkomponent i folkemordet.
Muslimfiendtlighet og “krig mot terror”
Terrorangrepet den 11. september 2001 sementerer en retorikk der «muslim» blir gjort til en sikkerhetskategori i offentligheten. Overvåkning og stigmatisering av muslimer globaliseres i denne perioden. Terrorangrepet i USA førte også til en merkbar økning i mistenkeliggjøring og negative holdninger mot muslimer i Norge. Norske muslimer rapporterte om økt kontroll på flyplasser, hets i det offentlige rom og assosiasjon med terror.
2001 – 9/11: Terrorangrepene i USA
USA blir angrepet av ekstreme islamister. "Krigen mot terror" innleder en æra der muslimer ses som en sikkerhetstrussel. Krigen mot terror er betegnelsen på en kampanje mot internasjonal terrorisme, ledet av USA. Kampanjen har inkludert militære intervensjoner, økonomiske tiltak og detensjon (Guantanamo Bay).
Islamistiske terrorgrupper som Al-Qaeda, og senere IS, har siden bidratt til å skape frykt gjennom en rekke terroraksjoner. Denne frykten har banet vei for ytre høyres økende popularitet i en rekke land, og forsterket langvarige kulturelle forestillinger om muslimer som voldelige.
2001 – Muslimfiendtlig vold øker etter 11. september
15. september 2001, fire dager etter terrorangrepet i USA, blir Balbir Singh Sodhi – en sikh-amerikaner – skutt og drept utenfor butikken sin i Arizona. Gjerningsmannen trodde feilaktig at Sodhi var muslim, på grunn av turbanen og skjegget.
Normalisering av muslimfiendtlighet og konspiratoriske forestillinger i det offentlige rom
På midten av 2000-tallet blir debatter om islam krassere enn de har vært tidligere. Muslimfiendtlig retorikk blir mer stuerent i mediene og politikken. Allerede eksisterende forestillinger om muslimer som trusler mot vestlige verdier, blir forsterket i en rekke vestlige land.
2005 – Karikaturstriden i Danmark
Den danske avisen Jyllands-Posten publiserer 12 karikaturer av profeten Muhammed – én viser ham med en bombe i turbanen. Muslimske miljøer reagerer med protester verden over, noen voldelige. I vestlig media blir islam koblet til intoleranse og vold – og ytringsfrihet settes opp mot «muslimsk krenkbarhet». Karikaturstriden bidrar til forsterket muslimfiendtlig retorikk i offentligheten.
2009 – FrP advarer mot «snikislamisering»
I kommunevalgkampen bruker FrPs daværende nestleder Siv Jensen begrepet «snikislamisering» i en tale, og advarer mot at islam gradvis truer norske verdier og lover. Dette markerer et viktig øyeblikk i normaliseringen av muslimfiendtlige forestillinger i norsk politikk. Begrepet tas opp av andre aktører på ytre høyre, og skaper økt polarisering rundt islam og norske muslimer i det offentlige ordskiftet.
2011 – 22. juli-angrepene i Norge
Anders Behring Breivik dreper 77 mennesker i Oslo og på Arbeiderpartiets ungdomsleir på Utøya i et høyreekstremt angrep motivert av hat mot islam og multikulturalisme. I sitt manifest uttrykker han sterk muslimfiendtlighet og hevder angrepet er et "forsvar" mot islamsk innflytelse i Europa.
2014 – Modi vinner valget i India
Narendra Modi og hans parti BJP (Bharatiya Janata Party) vinner med stort flertall og innleder en ny politisk æra preget av hindunasjonalisme. Etter valget øker hatkriminalitet mot muslimer, og islam fremstilles stadig mer som «truende» for indisk kultur og nasjonal enhet. Dette baner vei for lover og tiltak som diskriminerer muslimer – som statsborgerskapsloven (CAA) og hijabforbud – og forsterker majoritetsnasjonalisme. Allerede i 2002 var Modi og BJP involvert i organiseringen av voldsomme anti-muslimske opptøyer i Gujarat.
Terrorhandlinger mot muslimer
Terrorangrep som retter seg direkte mot muslimer bidrar til et skifte i forståelse av muslimfiendtlighet. Det blir fra nå av lagt vekt på hvordan islamfiendtlige ideer har blitt så normalisert i deler av offentligheten at de kan brukes til å rettferdiggjøre terror. Angrepene bidrar også til å skifte fokuset fra «frykt for muslimer» til å også se faren ved muslimfiendtlig ekstremisme.
2019 – Christchurch-angrepene i New Zealand
51 mennesker blir drept og over 50 blir skadet i to moskeer av en høyreekstrem terrorist. Terroristen uttrykker muslimfiendtlige holdninger og nevner Anders Behring Breivik som inspirasjon. Terrorangrepene fører til et verdensomspennende sjokk og økt oppmerksomhet på faren ved muslimfiendtlig høyreekstremisme.
2019 – Angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum
Philip Manshaus angriper Al-Noor-moskeen i Bærum etter å ha drept sin adoptivsøster med minoritetsbakgrunn. Han er inspirert av høyreekstreme og islamfiendtlige ideologier. Angrepet anses som et forsøk på terror rettet mot muslimer. Hendelsen viser hvordan konspirasjonsteorier om «snikislamisering» og «rasekrig» kan føre til voldelig radikalisering.
Høyrepopulisme, muslimfiendtlighet og konflikter
Høyrepopulisme vinner frem i en rekke land, både gjennom valg og gjennom økende tilslutning til muslimfiendtlige organisasjoner. Islamfiendtlig retorikk har blitt normalisert i europeisk politikk, og denne typen budskap kan være med å vinne stemmer. Muslimer i land hvor høyrepopulistiske partier har vunnet frem, rapporterer om økt frykt og trakassering. Den brutale eskaleringen av den langvarige konflikten mellom Israel og Palestina har, etter 7. oktober, også bidratt til en drastisk økning i muslimfiendtlighet i mange land.
2019 – SIANs første Koranbrenning
Organisasjonen Stop Islamiseringen av Norge (SIAN) brenner Koranen offentlig for første gang, i Kristiansand. Hendelsen markerer starten på en serie slike aksjoner i Norge, som kobler ytringsfrihet til anti-muslimsk fiendtlighet. Mange muslimer rapporterer om frykt og utrygghet etter hendelsene.
2023 - Økning i hatkriminalitet og hets mot muslimer etter 7. oktober
Den 7. oktober 2023 utførte Hamas et terrorangrep mot jøder i Israel. I tiden etter dette, viser flere undersøkelser en økning i hatkriminalitet mot muslimer i Europa. I Storbritannia ble nesten 5 000 muslimfiendtlige hendelser registrert det følgende året – det høyeste tallet på 14 år. I Norge har Amnesty dokumentert økt hets mot muslimer på sosiale medier i tiden etter 7. oktober 2023.
2023 – Nederland: Geert Wilders' muslimfiendtlige parti vinner valget
Det ytre høyre-partiet PVV (Partij voor de Vrijheid), ledet av Geert Wilders, blir største parti i det nederlandske parlamentsvalget. Wilders er kjent for sine sterkt islamfiendtlige synspunkter, blant annet forslag om å stenge moskeer, forby Koranen og stoppe muslimsk innvandring. Valgseieren kan ses i sammenheng med valg i andre vestlige land.
2024 – Økende muslimfiendtlig radikalisering i Norge
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) peker i sin trusselvurdering for 2024 på at høyreekstreme miljøer i Norge sprer stadig mer fiendtlige ytringer mot muslimer, særlig i nettfora og kommentarfelt. Islam omtales i økende grad som en «trussel mot norsk kultur» og muslimer fremstilles som en «invasjon».
2025 - Tamima Nibras Juhar blir drept
Tamima Nibras Juhar blir drept i Oslo mens hun var på jobb. Den siktede 18 åringen oppga høyreekstremisme og muslimfiedtlighet som motiv.
Ungdomsskole
Opplegget kan også lastes ned i arbeidsarket under. Tidslinjen finner du nederst i opplegget, eller ved å trykke her.
Felles oppstart (10 min)
1. Felles oppstart (10 min)
Vis tidslinjen i plenum - se forslag til introduksjon under. Ta deretter en kort samtale i klassen:
- Hva er en forestilling?
- Hva tror dere "fiendebilde" betyr?
- Har dere sett eksempler på hvordan grupper fremstilles negativt i nyheter, filmer eller sosiale medier?
Forslag til introduksjon: Gjennom den europeiske historien har islam og muslimer blitt fremstilt på ulike måter. For eksempel som en fremmed religion, en trussel mot samfunn og verdier, eller som en del av et større politisk fiendebilde. I nyere tid har disse forestillingene blitt påvirket av globale prosesser. Det er viktig å forstå disse lange linjene for å skjønne hvordan disse forestillingene også har påvirket Norge.
Gruppearbeid (30 min)
2. Gruppearbeid (30 min)
- Del klassen i grupper på 3-4 elever.
- Hver gruppe velger tre hendelser fra tidslinjen. For hver hendelse, svar på følgende spørsmål:
1) Hva skjedde? Svar kort, 2-3 setninger.
2) Hvordan ble islam eller muslimer fremstilt? Farlig, fremmed, politisk, religiøs, eller noe annet?
3) Hvem stod bak denne fremstillingen? Myndigheter, media, religiøse ledere, enkeltpersoner?
Diskusjon i grupper (10 min)
1. Diskusjon i grupper (10 min)
Når elevene er ferdige med å svare på spørsmålene over, får elevene ti minutter til å diskutere følgende:
1) Hvilke likheter ser dere i de tre fremstillingene av muslimer eller islam?
2) Hvilke forskjeller ser dere?
3) Hvilke historiske forhold kan forklare disse forskjellene? (F.eks. Krig, kolonitid, migrasjon, terrorangrep, politiske konflikter osv.)
Felles oppsummering (10-15 min)
2. Felles oppsummering (10-15 min)
Oppsummer i plenum med klassesamtale. Vi foreslår følgende spørsmål:
- Hvorfor tror dere slike forestillinger oppstår i samfunnet?
- Hvordan kan gamle forestillinger påvirke holdninger i dag?
- Hvilke forestillinger om muslimer kjenner vi igjen i dagens samfunn?
Bryt ned en fordom (10 min)
3. Bryt ned en fordom (10 min)
Trekk frem en fordomsfull forestilling som har kommet opp i diskusjonen om tidslinjen, som elevene kan kjenne igjen i dagens samfunn. Klassen jobber i gruppene for å dekonstruere forestillingen:
1) Hva bygger denne forestillingen på? (rykter, enkelthendelser, medier, historiske bilder?)
2) Hvorfor er det en forenkling eller urettferdig generalisering?
3) Hvilke mot-eksempler eller erfaringer kan vi trekke frem?
4) Hvordan kan vi formulere en mer rettferdig og nyansert forståelse?
Avslutning (10 min)
4. Avslutning (10 min)
- Avslutt timen med å fremheve at alle forestillinger ikke er sannheter, men skapt og viderefør gjennom tid.
- Gi elevene et siste spørsmål: Hva kan dere gjøre når dere møter en slik forestilling i hverdagen?
Tidslinjen finner du her –
Åpne som egen side for å bruke i undervisningen
Middelalder og tidlig modernitet: religionskonflikt og muslimer som “ytre fiender” i Europa.
Mens Europa etableres som en kristen region, blir muslimer fremstilt som "vantro" og fiender av den kristne verden. Dette var en del av en bredere konflikt hvor religion ble brukt til å definere hvem som «hørte til» og hvem som «ikke hørte til». I løpet av middelalderen erobret muslimske imperier sørlige deler av Europa (først Spania og Portugal og senere deler av Balkan). Dette er en av årsakene til at det ble skapt et fiendebilde av islam og muslimer i det kristne Europa.
1095 – Det første korstog
Pave Urban II kaller til krig mot muslimene i Jerusalem. Korstogene markerer en periode med intens fiendtlighet mellom kristne og muslimer, preget av religiøs demonisering og krigspropaganda.
1492 – Fallet av Granada
Granada, det siste muslimske kongedømmet i Spania, faller. Katolske konger innfører lover som forbyr islam – muslimer tvangskonverteres eller utvises. Jøder blir også på dette tidspunktet utvist fra Europa.
Kolonialtid og ideologisk muslimfiendtlighet
Fra 1800-tallet og utover på 1900-tallet ble den europeiske forståelsen av islam og muslimer sterkt preget av europeiske kolonimakters erobring og kontroll av landområder hvor det bodde muslimer. For å rettferdiggjøre erobring og kontroll over muslimske områder, ble islam og muslimer fremstilt som «usiviliserte» og «barbariske» – i motsetning til det «moderne» og «rasjonelle» Europa. På Balkan, hvor nasjonale kristne regimer erstattet det osmanske riket i løpet av denne perioden, ble muslimer fremstilt som et «fremmedelement» som ikke var en naturlig del av de nye nasjonsbyggingsprosessene.
1830 – Koloniseringen av Algerie
Franske kolonister bruker forestillinger om islam som primitivt og som en hindring for sivilisasjon, for å legitimere sitt eget styre. Kolonien ble ikke bare styrt militært, men også kulturelt og religiøst – som en “sivilisasjonsoppgave”. Muslimsk tro og praksis ble aktivt fremstilt som barbarisk, tilbakestående og kvinneundertrykkende.
1913 - Det osmanske riket trekker seg ut av Balkan
Det osmanske riket trakk seg ut fra Balkan etter flere år med aktiv motstand og krig. Landene i regionen blir nå opptatt av å bygge en nasjonal identitet. I disse nasjonsbyggingsprosessene ble muslimer (etterkommerne til de som hadde konvertert til islam flere hundre år tidligere) fremstilt som fremmedelement i regionen. Mange ble fordrevet og drept.
1918 - Fallet av det Ottomanske riket
Rasistisk retorikk ble brukt for å legitimere vestlig kontroll i det falne Ottomanske riket. Islam ble i Vesten fremstilt som bakstreversk og uforenlig med modernitet, noe som ga stormaktene et ideologisk grunnlag for å dele opp og kontrollere tidligere osmanske områder. På den måten ble islam ikke bare sett som et problem, men brukt som et verktøy i koloniseringen av Midtøsten.
Avkoloniseringsprosesser
Det oppstår protestbevegelser mot kolonistyrer i en rekke kolonier på 1930-tallet, for eksempel i India, i Palestina og i Egypt. Disse tolkes av kolonimaktene som “bevis” på islamsk ekstremisme, barbarisme og mangel på “sivilisasjon”. Mange muslimske ledere og intellektuelle tok til orde for å «vekke» det islamske fellesskapet (umma) gjennom utdanning, moralsk reform og islamsk modernisme. Dette ble ofte begrunnet med at muslimske samfunn måtte vise at de kunne være rasjonelle, selvstyrte og moderne – men med røtter i islams egen tradisjon, ikke nødvendigvis ved å kopiere Vesten. Det oppstår nå en ny frykt i Vesten for politisk islam.
1930 – Latif-bevegelsens protest i Marokko
Franske myndigheter innfører Berber-Dahiren, en dekret som skiller berbisk-talende fra arabere. Muslimer svarer med bønn og protest – noe som blir tolket i fransk presse som religiøs ekstremisme og islamistisk motstand mot "sivilisasjon".
1933–1936 – Young Egypt-bevegelsen
En nasjonalistisk bevegelse med islamsk profil krever full egyptisk uavhengighet. Britiske medier advarer mot "religion og radikalisme". Islam fremstilles som inkompatibel med demokrati og stabilitet.
1962 – Algeries uavhengighet
Etter en brutal frigjøringskrig blir Algerie selvstendig fra Frankrike. Den franske krigen i Algerie (1954–1962) var preget av tortur, vold og demonisering av algeriske muslimer som "barbariske".
Muslimsk innvandring i Europa
Med avkolonialiseringen, økt muslimsk migrasjon til Europa og fremveksten av sekulær nasjonalisme, ble islam i økende grad fremstilt som en trussel i seg selv – både ideologisk og sikkerhetsmessig. Negative forestillinger om islam og muslimer blir nå relevant som grunnlag for diskriminering av enkeltpersoner i vestlige samfunn. Krigen og tapet utløser en nasjonal identitetskrise i Frankrike
1962 – Algeries uavhengighet og starten på postkolonial muslimfiendtlighet i Frankrike
Etter en brutal frigjøringskrig blir Algerie selvstendig fra Frankrike. Den franske krigen i Algerie (1954–1962) var preget av tortur, vold og demonisering av algeriske muslimer som "barbariske". Disse forestillingene ble med inn i det franske samfunnet etter krigen.
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 1970 – Muslimske arbeidsinnvandrere ankommer Norge
Arbeidsinnvandrere fra Pakistan, Tyrkia og Marokko ankommer Norge for å jobbe i industri og transport. Dette markerer starten på synlig muslimsk tilstedeværelse i norsk offentlighet, som over tid utløser både integreringsdebatt og fremmedfiendtlighet.
1979 – Den iranske revolusjonen
Frykt for politisk islam øker i vesten etter den iranske revolusjonen. Mange som er misfornøyd med sjahen som har styrt i Iran, går sammen om å styrte ham. Ayatollah Khomeini leder en islamsk revolusjon i Iran, som styrter det vestlig-støttede sjah-regimet og etablerer en teokratisk stat. Dette skaper sjokk i Vesten. Islam vises som en kraft som kan mobilisere massene og utfordre geopolitisk makt. Revolusjonen blir et symbol på "politisk islam", og begreper som fundamentalisme og islamisme blir bredt brukt i vestlige medier.
1987 – “Mustafa-brevet”
Under valgkampen leser Carl I. Hagen (daværende leder for Fremskrittspartiet) et brev han hevder å ha fått tilsendt. Brevet er signert “Mustafa”, og forteller at muslimer har planer om å overta Norge og gjøre Norge til et muslimsk land. Det blir fort klart at brevet er ren forfalskning, men budskapet skaper likevel frykt.
1989 – Salman Rushdie-saken
Dødsfatwa mot Salman Rushdie etter utgivelsen av Sataniske vers skaper massiv debatt om ytringsfrihet og religiøs ekstremisme. Hendelsen bidrar til å skape en fordom om at muslimer i Europa er motstandere av ytringsfriheten.
Muslimfiendtlighet som drivkraft i folkemord
Massakren i Srebrenica illustrerer hvordan systematisk muslimfiendtlig retorikk og avhumanisering kan fungere som ideologisk drivkraft bak folkemord og etnisk rensing i moderne europeisk historie.
Folkemordet i Bosnia
I juli 1995, under Bosnia-krigen, ble over 8 000 bosniske muslimske menn og gutter systematisk drept av bosnisk-serbiske styrker i byen Srebrenica. Drapene ble begått med mål om å utslette den muslimske befolkningen i området. Dette regnes som det mest omfattende folkemordet i Europa siden andre verdenskrig. Muslimfiendtlighet var en nøkkelkomponent i folkemordet.
Muslimfiendtlighet og “krig mot terror”
Terrorangrepet den 11. september 2001 sementerer en retorikk der «muslim» blir gjort til en sikkerhetskategori i offentligheten. Overvåkning og stigmatisering av muslimer globaliseres i denne perioden. Terrorangrepet i USA førte også til en merkbar økning i mistenkeliggjøring og negative holdninger mot muslimer i Norge. Norske muslimer rapporterte om økt kontroll på flyplasser, hets i det offentlige rom og assosiasjon med terror.
2001 – 9/11: Terrorangrepene i USA
USA blir angrepet av ekstreme islamister. "Krigen mot terror" innleder en æra der muslimer ses som en sikkerhetstrussel. Krigen mot terror er betegnelsen på en kampanje mot internasjonal terrorisme, ledet av USA. Kampanjen har inkludert militære intervensjoner, økonomiske tiltak og detensjon (Guantanamo Bay).
Islamistiske terrorgrupper som Al-Qaeda, og senere IS, har siden bidratt til å skape frykt gjennom en rekke terroraksjoner. Denne frykten har banet vei for ytre høyres økende popularitet i en rekke land, og forsterket langvarige kulturelle forestillinger om muslimer som voldelige.
2001 – Muslimfiendtlig vold øker etter 11. september
15. september 2001, fire dager etter terrorangrepet i USA, blir Balbir Singh Sodhi – en sikh-amerikaner – skutt og drept utenfor butikken sin i Arizona. Gjerningsmannen trodde feilaktig at Sodhi var muslim, på grunn av turbanen og skjegget.
Normalisering av muslimfiendtlighet og konspiratoriske forestillinger i det offentlige rom
På midten av 2000-tallet blir debatter om islam krassere enn de har vært tidligere. Muslimfiendtlig retorikk blir mer stuerent i mediene og politikken. Allerede eksisterende forestillinger om muslimer som trusler mot vestlige verdier, blir forsterket i en rekke vestlige land.
2005 – Karikaturstriden i Danmark
Den danske avisen Jyllands-Posten publiserer 12 karikaturer av profeten Muhammed – én viser ham med en bombe i turbanen. Muslimske miljøer reagerer med protester verden over, noen voldelige. I vestlig media blir islam koblet til intoleranse og vold – og ytringsfrihet settes opp mot «muslimsk krenkbarhet». Karikaturstriden bidrar til forsterket muslimfiendtlig retorikk i offentligheten.
2009 – FrP advarer mot «snikislamisering»
I kommunevalgkampen bruker FrPs daværende nestleder Siv Jensen begrepet «snikislamisering» i en tale, og advarer mot at islam gradvis truer norske verdier og lover. Dette markerer et viktig øyeblikk i normaliseringen av muslimfiendtlige forestillinger i norsk politikk. Begrepet tas opp av andre aktører på ytre høyre, og skaper økt polarisering rundt islam og norske muslimer i det offentlige ordskiftet.
2011 – 22. juli-angrepene i Norge
Anders Behring Breivik dreper 77 mennesker i Oslo og på Arbeiderpartiets ungdomsleir på Utøya i et høyreekstremt angrep motivert av hat mot islam og multikulturalisme. I sitt manifest uttrykker han sterk muslimfiendtlighet og hevder angrepet er et "forsvar" mot islamsk innflytelse i Europa.
2014 – Modi vinner valget i India
Narendra Modi og hans parti BJP (Bharatiya Janata Party) vinner med stort flertall og innleder en ny politisk æra preget av hindunasjonalisme. Etter valget øker hatkriminalitet mot muslimer, og islam fremstilles stadig mer som «truende» for indisk kultur og nasjonal enhet. Dette baner vei for lover og tiltak som diskriminerer muslimer – som statsborgerskapsloven (CAA) og hijabforbud – og forsterker majoritetsnasjonalisme. Allerede i 2002 var Modi og BJP involvert i organiseringen av voldsomme anti-muslimske opptøyer i Gujarat.
Terrorhandlinger mot muslimer
Terrorangrep som retter seg direkte mot muslimer bidrar til et skifte i forståelse av muslimfiendtlighet. Det blir fra nå av lagt vekt på hvordan islamfiendtlige ideer har blitt så normalisert i deler av offentligheten at de kan brukes til å rettferdiggjøre terror. Angrepene bidrar også til å skifte fokuset fra «frykt for muslimer» til å også se faren ved muslimfiendtlig ekstremisme.
2019 – Christchurch-angrepene i New Zealand
51 mennesker blir drept og over 50 blir skadet i to moskeer av en høyreekstrem terrorist. Terroristen uttrykker muslimfiendtlige holdninger og nevner Anders Behring Breivik som inspirasjon. Terrorangrepene fører til et verdensomspennende sjokk og økt oppmerksomhet på faren ved muslimfiendtlig høyreekstremisme.
2019 – Angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum
Philip Manshaus angriper Al-Noor-moskeen i Bærum etter å ha drept sin adoptivsøster med minoritetsbakgrunn. Han er inspirert av høyreekstreme og islamfiendtlige ideologier. Angrepet anses som et forsøk på terror rettet mot muslimer. Hendelsen viser hvordan konspirasjonsteorier om «snikislamisering» og «rasekrig» kan føre til voldelig radikalisering.
Høyrepopulisme, muslimfiendtlighet og konflikter
Høyrepopulisme vinner frem i en rekke land, både gjennom valg og gjennom økende tilslutning til muslimfiendtlige organisasjoner. Islamfiendtlig retorikk har blitt normalisert i europeisk politikk, og denne typen budskap kan være med å vinne stemmer. Muslimer i land hvor høyrepopulistiske partier har vunnet frem, rapporterer om økt frykt og trakassering. Den brutale eskaleringen av den langvarige konflikten mellom Israel og Palestina har, etter 7. oktober, også bidratt til en drastisk økning i muslimfiendtlighet i mange land.
2019 – SIANs første Koranbrenning
Organisasjonen Stop Islamiseringen av Norge (SIAN) brenner Koranen offentlig for første gang, i Kristiansand. Hendelsen markerer starten på en serie slike aksjoner i Norge, som kobler ytringsfrihet til anti-muslimsk fiendtlighet. Mange muslimer rapporterer om frykt og utrygghet etter hendelsene.
2023 - Økning i hatkriminalitet og hets mot muslimer etter 7. oktober
Den 7. oktober 2023 utførte Hamas et terrorangrep mot jøder i Israel. I tiden etter dette, viser flere undersøkelser en økning i hatkriminalitet mot muslimer i Europa. I Storbritannia ble nesten 5 000 muslimfiendtlige hendelser registrert det følgende året – det høyeste tallet på 14 år. I Norge har Amnesty dokumentert økt hets mot muslimer på sosiale medier i tiden etter 7. oktober 2023.
2023 – Nederland: Geert Wilders' muslimfiendtlige parti vinner valget
Det ytre høyre-partiet PVV (Partij voor de Vrijheid), ledet av Geert Wilders, blir største parti i det nederlandske parlamentsvalget. Wilders er kjent for sine sterkt islamfiendtlige synspunkter, blant annet forslag om å stenge moskeer, forby Koranen og stoppe muslimsk innvandring. Valgseieren kan ses i sammenheng med valg i andre vestlige land.
2024 – Økende muslimfiendtlig radikalisering i Norge
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) peker i sin trusselvurdering for 2024 på at høyreekstreme miljøer i Norge sprer stadig mer fiendtlige ytringer mot muslimer, særlig i nettfora og kommentarfelt. Islam omtales i økende grad som en «trussel mot norsk kultur» og muslimer fremstilles som en «invasjon».
2025 - Tamima Nibras Juhar blir drept
Tamima Nibras Juhar blir drept i Oslo mens hun var på jobb. Den siktede 18 åringen oppga høyreekstremisme og muslimfiedtlighet som motiv.
Lærerutdanning
Dette opplegget har som mål å utvikle profesjonell dømmekraft, reflektere kritisk over skolens rolle og utarbeide egne undervisningsopplegg med historisk forankring. Det inneholder to oppgaver, som kan brukes sammen eller hver for seg.
Opplegget kan også lastes ned i arbeidsarket under. Tidslinjen finner du nederst i opplegget, eller ved å trykke her.
Analyseoppgave
Forståelser av islam i et historisk og pedagogisk lys
Velg 4-6 punkter fra tidslinjen om muslimfiendtlighet. Ta dem for deg i lys av temaene under.
Historisk analyse:
- Hva slags forståelse eller bilde av islam og muslimer kommer til uttrykk i disse hendelsene?
- Hvilke typer narrativ ser du? For eksempel: islam som sikkerhetstrusell, islam som det fremmede/ukjente, islam som motmakt til vestlige verdier, islam som offer for diskriminering og overgrep.
Skolen som arena:
- Hvordan kan slike historiske forestillinger gjenoppstå i dagens skole, for eksempel i læremidler, undervisningspraksis, eller elevers holdninger?
- Hvordan kan undervisning bidra til å avdekke og nyansere disse forestillingene?
Profesjonsrefleksjon:
- Hvilket ansvar har du som lærer når slike temaer dukker opp i klasserommet?
- Hvordan kan du møte elevers meninger eller fordommer uten å moralisere, men samtidig holde fast på verdigrunnlaget i skolen?
Undervisningsdilemma
Islam som trussel
Dilemmaet
I en undervisningsøkt oppstår det en situasjon: En elev (eller flere) uttrykker at de oppfatter islam som en trussel, for eksempel mot ytringsfrihet, "norske verdier", eller likestilling.
Reflekter over hvordan du som lærer kan møte dette uten å skape unødvendig konflikt eller ydmyke eleven, men samtidig utfordre forestillingen faglig og profesjonelt.
Bruk av historisk kunnskap:
- Hvordan kan utvalgte hendelser fra tidslinjen bidra til å vise at forestillinger om islam som trussel har en historie?
- Kan elevene lære å stille spørsmål som: "Hvor kommer denne oppfatningen fra? Når oppstod den? Hva var konteksten?"
- Hvordan kan du synliggjøre at slike oppfatninger ikke er nye, men formes i ulike historiske og politiske situasjoner?
- Hvordan kan vi hjelpe elever med å skille forestillinger fra fakta?
Konflikthåndtering i klasserommet:
- Hva slags strategi vil du bruke for å møte slike utsagn? Eksempler: Åpne spørsmål, utforskende samtale, bruk av kilder, klassediskusjon, smågrupper.
- Hvordan sikrer du at andre elever (for eksempel muslimske) ikke opplever undervisningen som stigmatiserende?
Verdier og profesjonsetikk:
- Hvordan ivaretar du både elevenes ytringsfrihet og skolens verdigrunnlag (inkludering, respekt, menneskerettigheter)?
- Hvordan kan du bruke kompetansemål og læreplanens overordnede del til å begrunne dine valg?
Tidslinjen finner du her:
Åpne som egen side for å bruke i undervisningen
Middelalder og tidlig modernitet: religionskonflikt og muslimer som “ytre fiender” i Europa.
Mens Europa etableres som en kristen region, blir muslimer fremstilt som "vantro" og fiender av den kristne verden. Dette var en del av en bredere konflikt hvor religion ble brukt til å definere hvem som «hørte til» og hvem som «ikke hørte til». I løpet av middelalderen erobret muslimske imperier sørlige deler av Europa (først Spania og Portugal og senere deler av Balkan). Dette er en av årsakene til at det ble skapt et fiendebilde av islam og muslimer i det kristne Europa.
1095 – Det første korstog
Pave Urban II kaller til krig mot muslimene i Jerusalem. Korstogene markerer en periode med intens fiendtlighet mellom kristne og muslimer, preget av religiøs demonisering og krigspropaganda.
1492 – Fallet av Granada
Granada, det siste muslimske kongedømmet i Spania, faller. Katolske konger innfører lover som forbyr islam – muslimer tvangskonverteres eller utvises. Jøder blir også på dette tidspunktet utvist fra Europa.
Kolonialtid og ideologisk muslimfiendtlighet
Fra 1800-tallet og utover på 1900-tallet ble den europeiske forståelsen av islam og muslimer sterkt preget av europeiske kolonimakters erobring og kontroll av landområder hvor det bodde muslimer. For å rettferdiggjøre erobring og kontroll over muslimske områder, ble islam og muslimer fremstilt som «usiviliserte» og «barbariske» – i motsetning til det «moderne» og «rasjonelle» Europa. På Balkan, hvor nasjonale kristne regimer erstattet det osmanske riket i løpet av denne perioden, ble muslimer fremstilt som et «fremmedelement» som ikke var en naturlig del av de nye nasjonsbyggingsprosessene.
1830 – Koloniseringen av Algerie
Franske kolonister bruker forestillinger om islam som primitivt og som en hindring for sivilisasjon, for å legitimere sitt eget styre. Kolonien ble ikke bare styrt militært, men også kulturelt og religiøst – som en “sivilisasjonsoppgave”. Muslimsk tro og praksis ble aktivt fremstilt som barbarisk, tilbakestående og kvinneundertrykkende.
1913 - Det osmanske riket trekker seg ut av Balkan
Det osmanske riket trakk seg ut fra Balkan etter flere år med aktiv motstand og krig. Landene i regionen blir nå opptatt av å bygge en nasjonal identitet. I disse nasjonsbyggingsprosessene ble muslimer (etterkommerne til de som hadde konvertert til islam flere hundre år tidligere) fremstilt som fremmedelement i regionen. Mange ble fordrevet og drept.
1918 - Fallet av det Ottomanske riket
Rasistisk retorikk ble brukt for å legitimere vestlig kontroll i det falne Ottomanske riket. Islam ble i Vesten fremstilt som bakstreversk og uforenlig med modernitet, noe som ga stormaktene et ideologisk grunnlag for å dele opp og kontrollere tidligere osmanske områder. På den måten ble islam ikke bare sett som et problem, men brukt som et verktøy i koloniseringen av Midtøsten.
Avkoloniseringsprosesser
Det oppstår protestbevegelser mot kolonistyrer i en rekke kolonier på 1930-tallet, for eksempel i India, i Palestina og i Egypt. Disse tolkes av kolonimaktene som “bevis” på islamsk ekstremisme, barbarisme og mangel på “sivilisasjon”. Mange muslimske ledere og intellektuelle tok til orde for å «vekke» det islamske fellesskapet (umma) gjennom utdanning, moralsk reform og islamsk modernisme. Dette ble ofte begrunnet med at muslimske samfunn måtte vise at de kunne være rasjonelle, selvstyrte og moderne – men med røtter i islams egen tradisjon, ikke nødvendigvis ved å kopiere Vesten. Det oppstår nå en ny frykt i Vesten for politisk islam.
1930 – Latif-bevegelsens protest i Marokko
Franske myndigheter innfører Berber-Dahiren, en dekret som skiller berbisk-talende fra arabere. Muslimer svarer med bønn og protest – noe som blir tolket i fransk presse som religiøs ekstremisme og islamistisk motstand mot "sivilisasjon".
1933–1936 – Young Egypt-bevegelsen
En nasjonalistisk bevegelse med islamsk profil krever full egyptisk uavhengighet. Britiske medier advarer mot "religion og radikalisme". Islam fremstilles som inkompatibel med demokrati og stabilitet.
1962 – Algeries uavhengighet
Etter en brutal frigjøringskrig blir Algerie selvstendig fra Frankrike. Den franske krigen i Algerie (1954–1962) var preget av tortur, vold og demonisering av algeriske muslimer som "barbariske".
Muslimsk innvandring i Europa
Med avkolonialiseringen, økt muslimsk migrasjon til Europa og fremveksten av sekulær nasjonalisme, ble islam i økende grad fremstilt som en trussel i seg selv – både ideologisk og sikkerhetsmessig. Negative forestillinger om islam og muslimer blir nå relevant som grunnlag for diskriminering av enkeltpersoner i vestlige samfunn. Krigen og tapet utløser en nasjonal identitetskrise i Frankrike
1962 – Algeries uavhengighet og starten på postkolonial muslimfiendtlighet i Frankrike
Etter en brutal frigjøringskrig blir Algerie selvstendig fra Frankrike. Den franske krigen i Algerie (1954–1962) var preget av tortur, vold og demonisering av algeriske muslimer som "barbariske". Disse forestillingene ble med inn i det franske samfunnet etter krigen.
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 1970 – Muslimske arbeidsinnvandrere ankommer Norge
Arbeidsinnvandrere fra Pakistan, Tyrkia og Marokko ankommer Norge for å jobbe i industri og transport. Dette markerer starten på synlig muslimsk tilstedeværelse i norsk offentlighet, som over tid utløser både integreringsdebatt og fremmedfiendtlighet.
1979 – Den iranske revolusjonen
Frykt for politisk islam øker i vesten etter den iranske revolusjonen. Mange som er misfornøyd med sjahen som har styrt i Iran, går sammen om å styrte ham. Ayatollah Khomeini leder en islamsk revolusjon i Iran, som styrter det vestlig-støttede sjah-regimet og etablerer en teokratisk stat. Dette skaper sjokk i Vesten. Islam vises som en kraft som kan mobilisere massene og utfordre geopolitisk makt. Revolusjonen blir et symbol på "politisk islam", og begreper som fundamentalisme og islamisme blir bredt brukt i vestlige medier.
1987 – “Mustafa-brevet”
Under valgkampen leser Carl I. Hagen (daværende leder for Fremskrittspartiet) et brev han hevder å ha fått tilsendt. Brevet er signert “Mustafa”, og forteller at muslimer har planer om å overta Norge og gjøre Norge til et muslimsk land. Det blir fort klart at brevet er ren forfalskning, men budskapet skaper likevel frykt.
1989 – Salman Rushdie-saken
Dødsfatwa mot Salman Rushdie etter utgivelsen av Sataniske vers skaper massiv debatt om ytringsfrihet og religiøs ekstremisme. Hendelsen bidrar til å skape en fordom om at muslimer i Europa er motstandere av ytringsfriheten.
Muslimfiendtlighet som drivkraft i folkemord
Massakren i Srebrenica illustrerer hvordan systematisk muslimfiendtlig retorikk og avhumanisering kan fungere som ideologisk drivkraft bak folkemord og etnisk rensing i moderne europeisk historie.
Folkemordet i Bosnia
I juli 1995, under Bosnia-krigen, ble over 8 000 bosniske muslimske menn og gutter systematisk drept av bosnisk-serbiske styrker i byen Srebrenica. Drapene ble begått med mål om å utslette den muslimske befolkningen i området. Dette regnes som det mest omfattende folkemordet i Europa siden andre verdenskrig. Muslimfiendtlighet var en nøkkelkomponent i folkemordet.
Muslimfiendtlighet og “krig mot terror”
Terrorangrepet den 11. september 2001 sementerer en retorikk der «muslim» blir gjort til en sikkerhetskategori i offentligheten. Overvåkning og stigmatisering av muslimer globaliseres i denne perioden. Terrorangrepet i USA førte også til en merkbar økning i mistenkeliggjøring og negative holdninger mot muslimer i Norge. Norske muslimer rapporterte om økt kontroll på flyplasser, hets i det offentlige rom og assosiasjon med terror.
2001 – 9/11: Terrorangrepene i USA
USA blir angrepet av ekstreme islamister. "Krigen mot terror" innleder en æra der muslimer ses som en sikkerhetstrussel. Krigen mot terror er betegnelsen på en kampanje mot internasjonal terrorisme, ledet av USA. Kampanjen har inkludert militære intervensjoner, økonomiske tiltak og detensjon (Guantanamo Bay).
Islamistiske terrorgrupper som Al-Qaeda, og senere IS, har siden bidratt til å skape frykt gjennom en rekke terroraksjoner. Denne frykten har banet vei for ytre høyres økende popularitet i en rekke land, og forsterket langvarige kulturelle forestillinger om muslimer som voldelige.
2001 – Muslimfiendtlig vold øker etter 11. september
15. september 2001, fire dager etter terrorangrepet i USA, blir Balbir Singh Sodhi – en sikh-amerikaner – skutt og drept utenfor butikken sin i Arizona. Gjerningsmannen trodde feilaktig at Sodhi var muslim, på grunn av turbanen og skjegget.
Normalisering av muslimfiendtlighet og konspiratoriske forestillinger i det offentlige rom
På midten av 2000-tallet blir debatter om islam krassere enn de har vært tidligere. Muslimfiendtlig retorikk blir mer stuerent i mediene og politikken. Allerede eksisterende forestillinger om muslimer som trusler mot vestlige verdier, blir forsterket i en rekke vestlige land.
2005 – Karikaturstriden i Danmark
Den danske avisen Jyllands-Posten publiserer 12 karikaturer av profeten Muhammed – én viser ham med en bombe i turbanen. Muslimske miljøer reagerer med protester verden over, noen voldelige. I vestlig media blir islam koblet til intoleranse og vold – og ytringsfrihet settes opp mot «muslimsk krenkbarhet». Karikaturstriden bidrar til forsterket muslimfiendtlig retorikk i offentligheten.
2009 – FrP advarer mot «snikislamisering»
I kommunevalgkampen bruker FrPs daværende nestleder Siv Jensen begrepet «snikislamisering» i en tale, og advarer mot at islam gradvis truer norske verdier og lover. Dette markerer et viktig øyeblikk i normaliseringen av muslimfiendtlige forestillinger i norsk politikk. Begrepet tas opp av andre aktører på ytre høyre, og skaper økt polarisering rundt islam og norske muslimer i det offentlige ordskiftet.
2011 – 22. juli-angrepene i Norge
Anders Behring Breivik dreper 77 mennesker i Oslo og på Arbeiderpartiets ungdomsleir på Utøya i et høyreekstremt angrep motivert av hat mot islam og multikulturalisme. I sitt manifest uttrykker han sterk muslimfiendtlighet og hevder angrepet er et "forsvar" mot islamsk innflytelse i Europa.
2014 – Modi vinner valget i India
Narendra Modi og hans parti BJP (Bharatiya Janata Party) vinner med stort flertall og innleder en ny politisk æra preget av hindunasjonalisme. Etter valget øker hatkriminalitet mot muslimer, og islam fremstilles stadig mer som «truende» for indisk kultur og nasjonal enhet. Dette baner vei for lover og tiltak som diskriminerer muslimer – som statsborgerskapsloven (CAA) og hijabforbud – og forsterker majoritetsnasjonalisme. Allerede i 2002 var Modi og BJP involvert i organiseringen av voldsomme anti-muslimske opptøyer i Gujarat.
Terrorhandlinger mot muslimer
Terrorangrep som retter seg direkte mot muslimer bidrar til et skifte i forståelse av muslimfiendtlighet. Det blir fra nå av lagt vekt på hvordan islamfiendtlige ideer har blitt så normalisert i deler av offentligheten at de kan brukes til å rettferdiggjøre terror. Angrepene bidrar også til å skifte fokuset fra «frykt for muslimer» til å også se faren ved muslimfiendtlig ekstremisme.
2019 – Christchurch-angrepene i New Zealand
51 mennesker blir drept og over 50 blir skadet i to moskeer av en høyreekstrem terrorist. Terroristen uttrykker muslimfiendtlige holdninger og nevner Anders Behring Breivik som inspirasjon. Terrorangrepene fører til et verdensomspennende sjokk og økt oppmerksomhet på faren ved muslimfiendtlig høyreekstremisme.
2019 – Angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum
Philip Manshaus angriper Al-Noor-moskeen i Bærum etter å ha drept sin adoptivsøster med minoritetsbakgrunn. Han er inspirert av høyreekstreme og islamfiendtlige ideologier. Angrepet anses som et forsøk på terror rettet mot muslimer. Hendelsen viser hvordan konspirasjonsteorier om «snikislamisering» og «rasekrig» kan føre til voldelig radikalisering.
Høyrepopulisme, muslimfiendtlighet og konflikter
Høyrepopulisme vinner frem i en rekke land, både gjennom valg og gjennom økende tilslutning til muslimfiendtlige organisasjoner. Islamfiendtlig retorikk har blitt normalisert i europeisk politikk, og denne typen budskap kan være med å vinne stemmer. Muslimer i land hvor høyrepopulistiske partier har vunnet frem, rapporterer om økt frykt og trakassering. Den brutale eskaleringen av den langvarige konflikten mellom Israel og Palestina har, etter 7. oktober, også bidratt til en drastisk økning i muslimfiendtlighet i mange land.
2019 – SIANs første Koranbrenning
Organisasjonen Stop Islamiseringen av Norge (SIAN) brenner Koranen offentlig for første gang, i Kristiansand. Hendelsen markerer starten på en serie slike aksjoner i Norge, som kobler ytringsfrihet til anti-muslimsk fiendtlighet. Mange muslimer rapporterer om frykt og utrygghet etter hendelsene.
2023 - Økning i hatkriminalitet og hets mot muslimer etter 7. oktober
Den 7. oktober 2023 utførte Hamas et terrorangrep mot jøder i Israel. I tiden etter dette, viser flere undersøkelser en økning i hatkriminalitet mot muslimer i Europa. I Storbritannia ble nesten 5 000 muslimfiendtlige hendelser registrert det følgende året – det høyeste tallet på 14 år. I Norge har Amnesty dokumentert økt hets mot muslimer på sosiale medier i tiden etter 7. oktober 2023.
2023 – Nederland: Geert Wilders' muslimfiendtlige parti vinner valget
Det ytre høyre-partiet PVV (Partij voor de Vrijheid), ledet av Geert Wilders, blir største parti i det nederlandske parlamentsvalget. Wilders er kjent for sine sterkt islamfiendtlige synspunkter, blant annet forslag om å stenge moskeer, forby Koranen og stoppe muslimsk innvandring. Valgseieren kan ses i sammenheng med valg i andre vestlige land.
2024 – Økende muslimfiendtlig radikalisering i Norge
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) peker i sin trusselvurdering for 2024 på at høyreekstreme miljøer i Norge sprer stadig mer fiendtlige ytringer mot muslimer, særlig i nettfora og kommentarfelt. Islam omtales i økende grad som en «trussel mot norsk kultur» og muslimer fremstilles som en «invasjon».
2025 - Tamima Nibras Juhar blir drept
Tamima Nibras Juhar blir drept i Oslo mens hun var på jobb. Den siktede 18 åringen oppga høyreekstremisme og muslimfiedtlighet som motiv.