Hopp til hovedinnhold
Fagtekster og publikasjonerFagartikler
Håndtering av ulike forståelser av rasisme
Tematekst

Håndtering av ulike forståelser av rasisme

Rasisme vil i overskuelig fremtid assosieres med grusomme overgrep. Samtidig oppfatter de fleste elever i dag rasisme som et universelt nåtidsfenomen, altså at rasisme kan utøves av og ramme alle, og at historien tillegges mindre vekt. Antagelig er læreres forståelse av rasisme mer preget av historiske hendelser sammenlignet med elevenes forståelse av rasisme. Dermed kan elevene og læreren ende med å snakke forbi hverandre dersom ikke læreren har et bevisst forhold til hvordan begrepet rasisme brukes og oppfattes ulikt.

Kjennskap til historien

Undervisning om rasisme kan med fordel se nåtid og fortid i sammenheng. Kjennskap til historisk rasisme er viktig fordi det gir forståelse for alvorligheten av rasisme og gjør det mulig å gjenkjenne klassiske rasistiske forestillinger. La oss se på et eksempel: En elev spør læreren om læreren liker bananer. Noen elever fniser. En svart elev fniser ikke. For å kunne analysere situasjonen og vurdere ulike handlingsalternativer, er læreren avhengig av å kjenne til den klassiske forestillingen om at svarte afrikanere er nærmere beslektet med aper enn andre mennesker. Denne forestillingen ble forsøkt verifisert vitenskapelig av vestlige forskere på 1800-tallet, og den bidro til å legitimere undertrykkelse. Den har, på tross av solid vitenskapelig avvisning, vist seg å være meget seiglivet. Det kan hevdes av forestillingens historiske klangbunn gjør utsagnet langt mer alvorlig enn det hadde vært uten denne klangbunnen. Læreren kan fortsatt velge å møte spørsmålet på flere måter, men kjennskap til de historiske referansene bak ordet «banan» gjør læreren langt bedre rustet til å takle situasjonen.

La oss så se på et annet eksempel: En elev kaller en annen elev for «potet». Denne bruken av ordet skal visstnok stamme fra Hedmark og var en måte å omtale potetdyrkende bønder på. I dag er det et skjellsord i ungdomsspråket og brukes om personer med lys hudfarge. Også her ligger det et historisk teppe bak ordbruken. Forskjellen sammenlignet med eksempelet over er at det historiske bakteppet her er langt mindre alvorlig. Det betyr ikke dermed at situasjonen er bagatellmessig, men kunnskap om hvilken historisk ramme skjellsordet refererer til gir læreren et fortrinn i vurderingen av situasjonen.

Elevenes opplevelser

Når man skal behandle rasisme som tema i undervisningen kan man starte med å spørre elevene om de har opplevd rasisme og hvordan det eventuelt artet seg ved å stille spørsmålene «Hva opplevde du?» og «Hvorfor opplevde du det som rasisme?» Man kan også drøfte med elevene hva rasisme er: «Hva forbinder du med rasisme?» «Hvem rammes av rasisme?» «Kan alle bli utsatt for rasisme?» Videre kan undervisningen ta for seg rasisme historisk, for eksempel ved å studere rasevitenskapen med målinger og rasekart, og ta for seg historiske hendelser som apartheid i Sør-Afrika, slaveriet i USA, Norges behandling av samene og taterne eller europeisk og arabisk slavehandel i deler av Afrika.

Det kan være fornuftig å trekke linjene frem til i dag når man underviser om rasisme.

Det kan også være fornuftig å trekke linjene frem til i dag: «Hvordan bearbeides slavetiden i USA i dag?» «Hvilken oppreisning har Norge foretatt overfor de norske samene?» Som en avslutning kan læreren ta opp igjen tråden med elevenes oppfatninger og drøfte likheter og forskjeller mellom deres oppfatning av rasisme og de historiske eksemplene. Dette er et felt med til dels store meningsforskjeller, så det bør være duket for interessante diskusjoner.