Hopp til hovedinnhold
Fagtekster og publikasjonerFagartikler
Rettslige rammer gjeldende samer og nasjonale minoriteter
Fagtekst

Rettslige rammer gjeldende samer og nasjonale minoriteter

Temaer

  • Urfolk og nasjonale minoriteter

Samer

Av konvensjonsbestemmelser som Norge har forpliktet seg til, er særlig ILO-konvensjon nr. 169 relevant, som den eneste konvensjonen som kun omhandler urfolks rettigheter.

Konvensjonens artikkel 8 understreker at ved anvendelse av nasjonale lover og forskrifter overfor samene skal det tas tilbørlig hensyn til deres sedvaner og sedvanerett når disse ikke strider mot grunnleggende rettigheter fastlagt i nasjonal rettsorden og mot internasjonalt anerkjente menneskerettigheter.

Den norske staten er grunnlagt på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge gruppene har samme rett og krav på å kunne utvikle sitt språk og sin kultur.

Prinsippet gjenspeiles i regjeringens samepolitikk, gjennom at den norske staten er grunnlagt på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge gruppene har samme rett og krav på å kunne utvikle sitt språk og sin kultur. Dette prinsippet er slått fast i Grunnlovens paragraf 110a . Den prinsipielle likeverdigheten mellom samer og nordmenn er slått fast i Grunnlovens paragraf 108, hvor staten forplikter seg til å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Bestemmelsene er også nedfelt i sameloven, menneskerettsloven, opplæringsloven, kulturminneloven, stedsnavnsloven, finnmarksloven, plan- og bygningsloven og reindriftsloven.

Samene er også en etnisk, kulturell og språklig minoritet, noe som betyr at konvensjoner som omhandler minoriteters rettigheter, også vil ha betydning for samene. I særlig grad er FNs konvensjon om politiske rettigheter artikkel 27, Europarådets pakt for regions- og minoritetsspråk og Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter , sentral.

Nasjonale minoriteter

Nasjonale minoriteters rettigheter er særskilt understreket i menneskerettighetsavtaler som Norge har forpliktet seg på. Og undervisning om nasjonale minoriteter er nevnt som eget kunnskapsmål i læreplaner for både grunnskole og videregående skole. De rettslige rammene vi skal se på her, gjelder likevel i hovedsak alle elever og er relevante for all skolens undervisning. Språkrettigheter omtales nærmere i delen om pedagogiske utfordringer.

Diskrimineringsvernet

Menneskerettighetsavtaler Norge har forpliktet seg på gjennom FN og Europarådet, gir et vern mot diskriminering på grunnlag av blant annet etnisitet og religion. Også andre deler av norsk lov gir et vern mot diskriminering. Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter («Rammekonvensjonen») understreker diskrimineringsvernet for mennesker som identifiserer seg med disse gruppene, og statens plikt til å forebygge mot stigmatisering og fordommer. Staten har dermed en plikt til å sikre at undervisningen om denne delen av norsk historie og samfunnsliv ikke skal gi grunnlag for stigmatisering eller diskriminering av mennesker som i dag identifiserer seg som nasjonal minoritet.

Selvdefinering og rett til privatliv

Rammekonvensjonen understreker at det er opp til den enkelte selv å definere seg som tilhørende en nasjonal minoritet. Retten til selvdefinering er fastslått i politiske dokumenter i Norge (St. meld nr. 15 (2000-2001)). Det er viktig at både lærere og elever er klar over at den enkelte selv definerer sin identitet, også om han eller hun opplever seg som del av en nasjonal minoritet. Videre er dette en del av ens identitet som en selv kan velge å fortelle andre om, men som en også har rett til å holde privat, for seg selv. Dette er en del av retten til privatliv som er understreket både i FNs og Europarådets menneskerettighetskonvensjoner, som Norge har sluttet seg til. Også norsk lov understreker alles rett til ikke å oppgi sin etniske eller religiøse identitet.

Rett til egen kultur og rett til utdanning

Tilhørighet til grupper er viktig for manges etniske, religiøse og kulturelle identitet, også i forbindelse med praktisering av språk. Siden et lands lover og tradisjoner gjerne er preget av majoriteten, understreker menneskerettighetene at det er særlig viktig å ta hensyn til minoriteters mulighet til å ivareta egen identitet. På grunn av den undertrykkelsen og assimileringen mange nasjonale minoriteter har vært utsatt for i Europa, understreker Rammekonvensjonen at stater har et spesielt ansvar for å sikre at mennesker med tilknytning til disse får en reell mulighet til å videreføre sin identitet og egenart sammen med andre i gruppen. Menneskerettighetene og andre deler av norsk lov understreker at det skal tas hensyn til barns og foreldres egen kulturelle identitet i undervisningen (St. meld nr.15 (2000-2001)).

Litteratur

NOU 2015: 7 Assimilering og motstand. Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag. Oslo

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (udatert) Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter (norsk oversettelse). Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/nasjonale-minoriteter/midtspalte/europaradets-rammekonvensjon/europaradets-rammekonvensjon/id2362518/ [Sist oppdatert 21.01.2015]