Hopp til hovedinnhold
Fagtekster og publikasjonerFagartikler
Verktøy for inkluderende pedagogikk
Tips og veiledning

Verktøy for inkluderende pedagogikk

Eksempler på og forståelse av inkluderende pedagogikk

Temaer

  • Pedagogikk og didaktikk

Eksempler på inkluderende pedagogikk vil du gjerne finne under betegnelser som fler- og multikulturell pedagogikk. Slike tilnærminger tar utgangspunkt i at kulturelt mangfold og forskjeller er en positiv verdi i samfunnet som bør fremmes og synliggjøres.

Kompetanse om mangfold for økt toleranse

Grunntanken er at det å gi elevene kunnskap og kompetanse om mangfold, for eksempel om ulike kulturer, religioner og kjønnsuttrykk, vil føre til mer toleranse og mindre ulikhet i skolen og i samfunnet.

Utfordringen med dette perspektivet er at det kan føre til essensialisering av kultur og identitet, det vil si å tenke at en person «er» kulturen hun eller han tilhører.

Utfordringen med dette perspektivet er at det kan føre til essensialisering av kultur og identitet, det vil si å tenke at en person «er» kulturen hun eller han tilhører. Det kan også innebære at en forklarer alt en person gjør og tenker med bakgrunn i tilhørighet til en kultur eller religion, såkalt kulturalisering.

Et slikt perspektiv tar i liten grad hensyn til at kultur er dynamisk og internt mangfoldig, og at identiteter er sammensatte og foranderlige. Det kan også føre til at elever og personer som ikke i stor grad identifiserer seg med majoritetskulturen forstås som mer «kulturelle» enn andre. Dersom antisemittisme tematiseres i klasserommet, for eksempel, kan det være fint å legge vekt på erfaringene til den ene eleven med jødisk bakgrunn, dersom hen ønsker dette. Men det kan også hende at hen vil føle seg tvunget til å være representant for en hel gruppe eller et fenomen, eller å bli synliggjort på en måte denne eleven ikke ønsker seg. Det er et paradoks at mange elever oppgir at de opplever økt mobbing, stigmatisering eller rasisme når minoritetsgruppa de identifiserer seg med blir tematisert i undervisningen ().

Interkulturell pedagogikk

En tilnærming som også bygger på inkludering, men som er mer opptatt av at inkludering av den enkelte også skal føre til økt sosial rettferdighet i samfunnet, er interkulturell pedagogikk.

Interkulturell pedagogikk setter fokus på relasjonene mellom kulturer og identiteter.

Interkulturell pedagogikk setter fokus på relasjonene mellom kulturer og identiteter. En viktig ferdighet å fremme hos elevene i en interkulturell tilnærming, vil være evnen til å lytte og til å ta andres perspektiv (; ).

En sentral ide her er også viktigheten av at personer selv får definere seg i møtet med andre, og ikke blir lest inn i stereotype kategoriseringer. Dette må også innebære at både lærere og elever jobber med å kartlegge og justere sine egne fordommer.

Uenighetsfellesskapet

En strategi som kan sees i sammenheng med denne tankegangen, er ideen om å bygge uenighetsfellesskap på skolen og i klasserommet . Uenighetsfellesskap viser til en ide om at vi ikke trenger å dele verdier eller meninger for å bygge fellesskap, men heller forenes i oppslutningen om demokratiets institusjoner og spilleregler.

Målet for klasseromsdiskusjoner vil slik sett være at det er rom for å fremme de aller fleste meninger, verdier og ytringer, at samtalen ikke trenger å nå en felles konklusjon, og at fellesskapet ligger i gjensidig respekt og aksept for hverandres forskjellighet og rett til å ytre seg.

Kunnskap om mangfold og forskjeller

Elevene trenger kunnskap om fenomener som kultur, religion, seksualitet, rase og etnisitet for å forholde seg til mangfoldet i samfunnet på gode måter. I redselen for å videreføre stereotypier eller «trå feil», kan mange blir usikre på slike temaer.

Legg vekt på å synliggjøre indre mangfold i kategorier slik som kulturer og religioner, for å gjøre informasjonen mer nyansert. Ha en utforskende tilnærming, og forsøk å unngå fokus på å definere en bestemt kultur.

Dialog

Den viktigste måten å synliggjøre alle stemmene i klasserommet, er å tilrettelegge godt for dialog. Bruk for eksempel strategier der elevene får tid til først å tenke over en sak eller en påstand individuelt, så i par eller små grupper, og så i plenum.

Lag tydelige rammer og retningslinjer for dialog, og gi elevene støtte i form av for eksempel setningsstartere og modellering av hvordan en formulerer standpunkt og argumenter. Still spørsmål som ikke forutsetter riktige og gale svar, slik som «hvordan forstår du dette problemet?» eller «hva tenker du er viktig i denne saken?».

Lytting

Tradisjonelle diskusjoner i klasserommet kan bli preget av konkurranse, slik at målet blir å komme med de beste argumentene heller enn å forstå hverandre. Det er gode grunner til å trene på diskusjon, men det kan også i stor grad premiere elever som allerede er gode på dette, eller som representerer majoriteten. Strategier som fremmer evnen til å lytte, er mer inkluderende.

Et mer inkluderende alternativ kan være å også bruke strategier som fremmer evnen til å lytte. Forsøk øvelser der elevene må lytte til andre uten å komme med motargumenter, eller der de må gjengi fortellinger og perspektiv fra medelever.

Perspektivtaking

Elevenes evne til å ta andres perspektiv vil for eksempel kunne trenes gjennom å bruke rollespill som metode. Dersom elevene skal øve seg på å argumentere for eller imot et politisk spørsmål, kan det av og til være hensiktsmessig å dele ut gitte standpunkt.

Inkluderende språkbruk

Språket kan ha stor makt til å markere innenfor- og utenforskap, særlig i klasserommet. Dette handler særlig om hvordan vi bruker begrepene «oss» og «dem». Et eksempel er at når du snakker om minoritetsgrupper, uavhengig av hvorvidt du tilhører dem, kan markere innenforskap ved å huske på å starte med «de av oss som er…».

Litteratur

Antirasistisk Senter (2017). Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun – en undersøkelse av opplevd rasisme blant ungdom. Rapport.

Børhaug, F. B., & Helleve, I. (2016). Interkulturell pedagogikk som motkraft. Bergen: Fagbokforlaget.

Iversen, L. L. (2014). Uenighetsfellesskap. Blikk på demokratisk samhandling. Oslo: Universitetsforlaget

Solbue, V., Helleve, I., & Smith, K. (2017). “In this class we are so different that I can be myself!” Intercultural dialogue in a first grade upper secondary school in Norway. Education Inquiry, 8(2), 137–150. https://doi.org/10.1080/20004508.2017.1290894