Hopp til hovedinnhold
Fagtekst

Nulltoleranse

Komplekse utfordringer og løsninger omkring nulltoleranse i utdanning.

Temaer

  • Pedagogikk og didaktikk

Skolen skal ha nulltoleranse overfor krenkende ord og atferd. Men, hva legger vi i «nulltoleranse»? Hvordan skal nulltoleranse praktiseres? Svaret ligger i hva vi ønsker å oppnå.

Nulltoleranse – hva legger vi i det?

Opplæringslovens kapittel 9A slår fast at alle elever har rett til å bli behandlet likeverdig og oppleve en skolehverdag fri for krenkelser, mobbing og diskriminering.

Derfor er det viktig at lærere har et reflektert forhold til hvordan de kan bruke sin autoritet til å få slutt på uakseptable situasjoner, uten at deres inngrep hverken forverrer situasjonen for de som er utsatt, eller stenger for kommunikasjon med den som krenker.

I enkelte situasjoner vil det være riktig og nødvendig å bryte inn i en situasjon og konstatere at ord eller handlinger er uakseptable. Samtidig er det viktig å være klar over utfordringene ved slike situasjoner. Det å konfrontere en elev foran medelever kan virke ydmykende for eleven. Det kan føre til at eleven går i forsvarsmodus og i verste fall lukker seg for dialog som ellers kunne ha bidratt til å øke elevens refleksjonsnivå.

Gruppebaserte krenkelser eller hendelser som har med fordommer å gjøre, inngår ofte i komplekse dynamikker mellom elever, eller mellom lærer og elev. «Nulltoleranse» bør derfor ikke forstås som det å hvile seg på en rigid og sanksjonsbasert tilnærming.

Samspillet mellom grensesetting, omsorg og relasjonsbygging

Samspillet mellom grensesetting, omsorg og relasjonsbygging er komplisert. Når tidspress og rettferdighetssans frister læreren til å «slå hardt ned på» krenkende atferd for å komme seg videre, er det viktig at man stopper opp og vurderer hvordan reaksjonen også på sikt vil bidra til å sikre en likeverdig skolehverdag, fri for krenkelser, mobbing og diskriminering. Læreren vil ikke alltid kunne være til stede for å gripe inn. Derfor må hun eller han ta seg tid til å ta tak i og møte behovene til alle de involverte partene.

Krenkelser må stoppes, og sikkerheten til den som blir utsatt for krenkelser må sikres. Men den som krenker, må også bli inkludert. Selv om man ikke lykkes med å møte dette behovet umiddelbart, er det i alle fall svært viktig i ettertid. Eleven som har krenket, må forstå hvorfor læreren følte behov for å gripe inn og få muligheten til å reflektere over egen adferd og konsekvensene av sin adferd.

Eleven som har krenket, må forstå hvorfor læreren følte behov for å gripe inn og få tid og mulighet til å reflektere over egen adferd og konsekvensene av sin adferd.

Straff og uthenging vil aldri kunne berøre årsaksfaktorene som ligger bak problematisk adferd. I mange sammenhenger vil det å støte ut en elev som viser utfordrende atferd heller bidra til å forsterke elevens motivasjon for å fortsette med problematisk atferd.

De færreste gruppebaserte krenkelsene som skjer i skolen kan reduseres til «individuelle holdninger» eller konflikter mellom enkeltelever. Det er ofte mer som står på spill: Lyng (2019) viser til gruppedynamikker som ligger bak og som “kjennetegnes av felles eksklusjon av en ‘andregjort’ elev fra det store ‘normale vi-et’.”

Elever som krenker andre, kan dessuten ha dyptsittende erfaringer med selv å ha blitt trakassert, latterliggjort eller oversett. De kan ha opplevd å bli avskrevet på grunn av hvem de er, og de kan ha utviklet en identifikasjon med “overgriperen” som en overlevelsesstrategi. Når en lærer erkjenner slike dynamikker, kan hun/han møte de involverte elevene på en annen måte. Hun kan sette grenser, men samtidig appellere til elevenes egne behov for å bryte med onde sirkler av mobbing og krenkelse.

På siden “Pedagogiske tips og verktøy” har vi samlet perspektiver og arbeidsmåter som belyser hvordan man kan møte utfordrende og problematiske hendelser på en tydelig måte, uten å bryte ned relasjonen til de involverte.

Litteratur

Lenz, Claudia; Moldrheim, Solveig (2019) «Nulltoleranse» – fra lydighet til myndiggjøring: Hvordan møte krenkende atferd og fordomsfulle uttrykk i skolen. I: Dembra – Faglige perspektiver på demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet i skolen (2). Oslo: Senter for Studier av Holocaust og livsynsminoriteter 2019 h

Lyng, Selma Therese (2019). Sosiale gruppedynamikker som drivkrefter i mobbing: Mot et bredere fortolkningsrepertoar. Lenz, Claudia; Moldrheim, Solveig (Red.). Dembra – Faglige perspektiver på demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet i skolen (2). Kapittel 1. s. 12-24.

Dembra Publikasjonshefte 2, 2019.