Ytre høyre og muslimfiendtlighet

Ytre høyre er et samlebegrep for ideologier og miljøer som står til høyre for det tradisjonelt konservative. Det beveger seg fra demokratisk høyrepopulisme til voldelig høyreekstremisme. Felles for mange av dem er nasjonalisme, skepsis til innvandring og et ønske om en hierarkisk samfunnsorden med sterke ledere.

I dag er muslimfiendtlighet et sentralt, samlende tema i ytre høyre. Muslimer blir ofte framstilt som en trussel mot nasjonal kultur, trygghet og identitet. Denne ideologien, ofte kalt anti-islam, retter seg ikke bare mot muslimer som mennesker, men også mot islam som religion. Islam beskrives som en totalitær ideologi i strid med vestlige verdier som frihet og demokrati. Etter terrorangrepene i USA den 11. september 2001 fikk slike forestillinger større gjennomslag i Europa.

Ytre høyre-aktører løfter ofte frem verdier de mener er «særlig vestlige». Disse verdiene brukes til å skape et skille mellom “oss” og “dem”, for eksempel ved å hevde at muslimer truer «vår kultur» eller «vår sivilisasjon». Et tydelig eksempel er SIANs koranbrenninger. Aksjonene blir presentert som et forsvar av ytringsfriheten, men er samtidig laget for å provosere og skape sterke reaksjoner. Når muslimer reagerer – med sinne og protester– tolker SIAN dette som “bevis” på at muslimer ikke respekterer ytringsfrihet eller norske verdier. Slik blir provokasjonen brukt til å bekrefte deres eget budskap, og bidra til mer splittelse.

En vanlig strategi er å si at man “bare driver med legitim religionskritikk”, men samtidig beskriver islam på en måte som gjør at kritikken rammer alle muslimer. Fenomener som faktisk forekommer, men som ikke representerer alle muslimer – som terror eller kvinneundertrykking i enkelte miljøer – brukes også som bevis for hvordan “islam er”.

I høyereekstreme ideologier og organisasjoner, kan muslimfiendtlighet inngå som en del av et konspirasjonsteoretisk univers – fortellinger om at muslimer i det skjulte prøver å oppnå verdensomspennende makt. Den mest kjente konspirasjonsteorien er Eurabia-teorien, som hevder at europeiske og arabiske eliter samarbeider om å “islamisere” Europa. Ifølge denne ideen er politikere, journalister og akademikere med på en hemmelig plan for å innføre islamsk lov. I motsetning til islam og muslimer, som blir sett på som 'ytre fiender', blir disse gruppene klassifisert som svikefulle 'indre fiender'.

Samtidig er ytre høyres ideologi også selvmotsigende: mens Islam anklages for å være en trussel mot vestens modernitet og likestilling, forfekter ytre høyres ideologi selv et tradisjonelt og hierarkisk samfunnsideal, der kvinnene skal underordnes. Slik skapes et bilde av muslimer som en trussel, samtidig som problemer i vestlig kultur blir mindre synlige.

En annen utbredt fortelling er “den store utskiftningen”, som hevder at europeere er i ferd med å bli “erstattet” av ikke-europeiske innvandrere, særlig muslimer. Denne ideen ble brukt som begrunnelse for terrorangrepet mot to moskeer i Christchurch i 2019. En beslektet teori er “white genocide”, som påstår at “den hvite rasen” er i ferd med å bli utryddet gjennom innvandring, men også gjennom likestilling, feminisme og skeives rettigheter. Disse betraktes som trussel mot den tradisjonelle kjernefamilien som står sentralt i fantasien om “den rene rasen” . Felles for disse konspirasjonene er at de tegner opp et verdensbilde der muslimer og deres “støttespillere” framstilles som fiender som bevisst vil ødelegge Vesten, med innvandring og biologisk reproduksjon som våpen.

I Norge består ytre høyre av små og varierende miljøer. SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) er en organisasjon som retter seg spesifikt mot islam og arrangerer demonstrasjoner der de uttrykker motstand mot religionen og muslimers plass i samfunnet. Odins soldater var en løsere organisasjon – en borgerverngruppe- som patruljerte gatene i flere norske byer i 2016 med påstand om å beskytte “norske verdier” og trygghet.

På tross av noen forsøk har det aldri blitt opprettet én samlende organisasjon. Men ytre høyre består ikke av grupperinger som møtes fysisk, den tar også form av et nettverk av ideer, symboler og fortellinger som sprer seg raskt mellom land – særlig på internett. Gjennom sosiale medier, nettfora og videoer sirkulerer slagord, bilder, “memes” og “reels” på sosiale medier som spiller på frykt for innvandring og påstander om at “Vesten er truet”. Mye av budskapet uttrykkes med humor, ironi og delbarhet, slik at det kan se ufarlig ut, men likevel spre fordommer og muslimfiendtlige forestillinger.

Noen aktører på ytre høyre støtter opp om vold som politisk virkemiddel, og betegnes som voldelig ekstremisme. Dette gjelder også enkeltpersoner som radikaliseres på internett. Gjerningsmannen bak terroren på Utøya i 2011 er et eksempel på dette. Han handlet alene, men ideene hans sprang ut av et bredere miljø der muslimfiendtlighet og konspirasjonsteorier om “islamisering” hadde fått fotfeste.

Ideologien til ytre høyre sprer seg utover deres egne plattformer og kanaler. Spesielt på sosiale medier blander den seg med annet innhold og normaliseres. For å gjennomskue og avkle innhold som fremmer fiendebildene hjelper det å stille spørsmål:

• Hvem blir definert som “oss” og “dem”?
• Hvilke kilder og hvilken kunnskap brukes?
• Hva blir forenklet eller utelatt?