Fra taushet til tavle: kvenske erfaringer inn i undervisningen

Denne masteroppgaven undersøker hvilket innhold et utvalg kvenske informanter mener burde inngå i skolens undervisning om kvener, basert på deres egne erfaringer og historier. Kvenene er en nasjonal minoritet i Norge som historisk har blitt utsatt for fornorskningspolitikk, gjennom språklig og kulturell marginalisering, og som i liten grad har fått sin historie og identitet representert i skoleverket. Oppgaven presenterer historisk bakteppe, tidligere forskning og tar teoretisk utgangspunkt i kritisk pedagogisk rammeverk. Videre bygger det teoretiske særlig på teorien til Kumashiro (2000) om anti-undertrykkende undervisning, Fricker (2008) sin teori om epistemisk urettferdighet, og Banks sine fem dimensjoner for flerkulturell utdanning (Biseth, 2014). Det empiriske grunnlaget bygger på kvalitative data fra fem semistrukturerte intervjuer av kvenske informanter. På bakgrunn av studien finner jeg at mennesker med kvensk bakgrunn ser på det historiske aspektet som avgjørende for å forstå og formidle kvensk identitet og kultur i skolen. For deltakerne er det viktig å anvende riktige begreper om folkegruppen, ved å omtale de som en nasjonal minoritet, og ikke som innvandrere. Deltakerne peker også på faren ved å plassere kvener i en offerrolle. Istedenfor bør undervisning fremheve folkegruppens styrker og bidrag til samfunnet i Nord. Funnene viser også til viktigheten ved å undervise om det flerkulturelle Nord, hvor kvener, samer og nordmenn levde side om side i flere århundrer før innvandringen på 1970-tallet startet. Oppgaven argumenterer for at skolen som kunnskapsaktør må anerkjenne og gi legitimitet ovenfor kvenske erfaringer inn i undervisning, gjennom bevisst begrepsbruk, historisk plassering og fremme mangfoldet blant kvener, samt. deres ulikheter fra det samiske. Det foregående vil være et bidrag for å gjenopprette epistemisk rettferdighet etter fornorskningspolitikken, og dets ettervirkninger som har medført kvensk taushet i en årrekke.