Om økten
Mål
- Kompetanse i å utvikle undervisningsopplegg med bruk av film, knyttet til tverrfaglig tema Demokrati og medborgerskap, og til kjerneelementer og grunnleggende ferdigheter i Læreplan i fremmedspråk.
- Å fremme kritisk tenkning, etisk bevissthet og interkulturell kompetanse, og å øke kunnskapen om brudd på menneskerettigheter.
Film er et godt medium for formidling av språklige og kulturelle aspekter i fremmedspråkundervisningen. Film kan brukes på forskjellige måter, ut fra elevenes språklige nivå.
Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i fire korte filmsnutter relatert til historiske hendelser i Chile, hvor chilenske og tyske borgere er involvert. Studentene blir kjent med historier om brudd på menneskerettigheter.
Filmene i denne økten egner seg godt for å lære å uttrykke seg om følelser på målspråket. De egner seg også for en diskusjon omkring eventuelle kulturelle forskjeller når det gjelder å uttrykke følelser i offentlighet.
Økten kan også tilpasses undervisning knyttet til medborgerskap og brudd på menneskerettigheter i videregående opplæring på nivå I/II i fremmedspråk.
Forberedelse
Forslag til forberedelse for lærere som underviser nivå I/II i fremmedspråk
Det anbefales å utarbeide
- et førvisningsarbeid (beskrive filmplakaten på målspråket),
- et underveis-arbeid (stoppe filmen og samtale om hendelsesforløpet på målspråket) og
- et etterarbeid knyttet til innholdet (rollespill, en tekst, svare på refleksjonsspørsmål)
Gi beskjed til studentene i forkant om at forberedelse er nødvendig for å få fullt utbytte av økten.
Forslag til forberedelse for elevene/studentene
- Finn informasjon på Internett om statskuppet i Chile og Colonia Dignidad på det aktuelle fremmedspråket (eller på engelsk om ønskelig).
- Les om militærkuppet i Chile: Chiles historie – Store norske leksikon (snl.no)
- Spillefilmen Colonia (2016, regissert av Florian Gallenberger) er fiksjon, men også den anbefales som forberedelse. Se trailer her.
Gjennomføring
Innledning for elevene
La elevene gi en kort innledning (noen få minutter) om hendelsene i Chile i 1973, eller gi selv en kort innledning.
Vis fram filmplakatene (førvisning) og la elevene/studentene beskrive dem på målspråket.
Visning av filmsnutter (varighet 2-6 min. for hver film)
- 1
Se film 1: Memoria Obstinada (Chile, Obstinate memory, varighet 5,58 min.):
- 2
Se film 2: Pinochet’s Prisoners: Leopoldo Garcia Lucero’s Fight for Justice (varighet 2,28 min.)
- 3
Pause
Etter visningen av film 1 og 2 anbefales en liten pause, før studentene formidler sine refleksjoner og eventuelle følelsesmessige reaksjoner på filmene.
Elevene/studentene kan samtale på målspråket om, eller skrive på målspråket om, hvordan de tror Leopoldos liv i Chile var før han ble tatt til fange og torturert.
- 4
Se film 3: Songs of Repression, utdrag (varighet 3,31 min.)
- 5
Se film 4: Songs of Repression, trailer (varighet 2,52 min.)
- 6
Diskusjon
Filmene har potensial for å fremme forståelse for komplekse livssituasjoner i totalitære regimer, og de kan derfor også være et godt utgangspunkt for diskusjon om «ubehagets pedagogikk».
Etter visningen av disse to filmene blir studentene utfordret i plenum til å tenke gjennom sine egne holdninger til de tyske innvandrerne i det lukkede kollektivet:
- Hvilken forståelse sitter de igjen med for disse menneskenes liv i dette tyske samfunnet?
- Hva tenker de om sin egen forståelse av beboernes intensjoner, idealer og handlinger?
- Får vi medlidenhet, eller føler vi bare ubehag, eller begge deler? Eventuelt hva slags ubehag?
- Skaper filmene avstand, og dermed ingen reaksjon?
- Hva er studentenes tanker om dramaturgien, eller fortellermåten, i filmene?
Refleksjons- og diskusjonsspørsmål (i små grupper eller i plenum)
- Hva uttrykker fortellingene i filmene dere har sett, og hvilke brudd på menneskerettighetene beskriver de?
- Er du enig i at fortelling (skriftlig, muntlig, visuell) og minner gjøre det lettere å forstå hva demokrati og medborgerskap er? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Hva kan det bety for utvikling av fellesskapsfølelsen i et lukket samfunn at medlemmene har tilgang til, eller mangler tilgang til, informasjon utenfra?
- Kan det være ulemper knyttet til å bruke enkeltmenneskers fortellinger om brudd på menneskerettigheter og undertrykking? Hvorfor/hvorfor ikke?
