Å fange opp fordommer og krenkelser
Å erkjenne og fange opp alt fra grove krenkelser til mer ubevisste og subtile former for andregjøring og ekskludering er krevende. Det forutsetter innsikt i grunnleggende andregjørings- og fordomsmekanismer, men også kunnskap om hvordan slike mekanismer kommer til uttrykk når i praksis i våre dagligdagse handlinger (se Vi, de andre og andregjøring).
“Begrepet andregjøring viser til ord, handlinger og prosesser som plasserer noen individer som «de andre», som noen som ikke er en del av «vi/oss».
Uten å ha kjennskap til hvordan ulike former for gruppefiendtlighet kommer til uttrykk i praksis, vil mange former for nedvurdering eller trakassering seile under lærerens radar. Selv inngående kunnskap om for eksempel antisemittisme og dens klassiske uttrykksformer er ingen garanti for å fange opp problematiske hendelser eller å kunne lese dynamikken som utspiller seg mellom elever. Noen ganger reagerer den som blir rammet av en slengbemerkning med et skjevt smil, andre ganger kan det såre. Status og sosial anerkjennelse står på spill og maktbalansene er skjøre.
“Uten å ha kjennskap til hvordan ulike former for gruppefiendtliget kommer til uttrykk i praksis, vil mange former for nedvurdering eller trakassering seile under lærerens radar.
Å få problematiske hendelser på radaren – for lærere og elever
Det er viktig at lærer forsøker å sette seg inn i hvorfor det som kanskje kan virke harmløst for én – oppmerksomhet rettet mot ens naturlig krøllete hår, å få mynter kastet etter seg, å oppleve at noen legger en skinkebit opp på matpakka – likevel kan oppleves som dypt krenkende for en annen. Her er det nyttig å sette seg inn i hva som menes med mikroaggresjon (se Vi, de andre og andregjøring). Det er også nyttig å ta seg tid til å be en elev om en kort samtale under fire øyne for å sjekke ut hvordan de opplever adferd som du har sett og lurer på om kan være krenkende.
“Læreren må kunne manøvrere mellom kravet om nulltoleranse i opplæringslovens kapittel 9A og elevenes forhandlinger om hva som er greit og hva som ikke er greit.
Forskning om hva elevene opplever som krenkende, for eksempel når det gjelder språkbruk eller kallenavn, viser at grensene ikke er faste. Posisjonen til den enkelte eleven er heller ikke er det. I én situasjon kan en elev være den som krenker, i en annen kan hun eller han bli krenket. Det samme uttrykket kan tolkes veldig forskjellig avhengig av hvem som er avsenderen eller hvor det foregår.
Læreren må kunne manøvrere mellom kravet om nulltoleranse i opplæringslovens kapittel 9A og elevenes forhandlinger om hva som er greit og hva som ikke er greit. Samtidig må læreren ha et blikk for hvordan man kan skape bevissthet og refleksjon rundt ord og begreper som ikke bare kan oppleves som krenkende, men som skaper og opprettholder rammer som ekskluderer og begrenser elevenes frihet. Elever må oppleve å kunne være fri til å være den de er, uten sanksjoner eller sosiale represalier.
