Hopp til hovedinnhold
Fagtekster og publikasjonerFagartikler
Universitets- og høgskolepedagogikk
Fagtekst

Universitets- og høgskolepedagogikk

Refleksjon og bevisstgjøring av holdninger og normforestillinger i UH-sektoren.

Temaer

  • Pedagogikk og didaktikk

Det å være lærer på en utdanningsinstitusjon i UH-sektoren innebærer ikke bare å holde forelesninger og undervise. Universitets- og høgskolepedagogikk (UH-pedagogikk) handler om at læreren tilrettelegger for studentenes læring og utvikling av akademiske ferdigheter. Her inngår alt fra planlegging av undervisningsemner, gjennomføring av undervisning og eksamen til veiledning på bachelor-, master og Ph.D. nivå.

For å bli ansatt i vitenskapelige undervisningsstillinger kreves det pedagogisk kvalifisering (basiskompetanse). De fleste universitetene og høgskolene har i dag utdanningstilbud der ansatte kan oppnå denne basiskompetansen.

I Universitets- og høgskolerådets beskrivelse av universitetspedagogisk basiskompetanse inngår et punkt om å “begrunne eget lærings- og kunnskapssyn og forholde seg reflekterende til egen lærerrolle”. Dette punktet har spesiell betydning for at lærere i UH-sektoren generelt kan være bevisste over hvordan lærerens egne holdninger og normforestillinger i møte med studentene kan få uønskede ekskluderende eller diskriminerende konsekvenser. 

I lærerutdanningen har en slik kompetanse spesiell betydning, siden lærerens samhandling med studentene også vil ha et element av modellering med tanke på den pedagogiske relasjonen som studentene senere skal bygge med elevene. Det er selvsagt store forskjeller mellom det å undervise voksne på et studiested og det å undervise barn på skolen. Men også på et akademisk studiested kan lærerens evne til å anerkjenne studentenes egne erfaringer og perspektiver, og hjelpe dem med å mobilisere deres særegne ressurser, være avgjørende for at studenten klarer å gjennomføre studieløpet.

Utdanne for lærende profesjonsfelleskap

Fremtidens lærere vil måtte arbeide med og reflektere over verdispørsmål i lærende profesjonsfelleskap på sine skoler og i profesjonelle nettverk. Overordnet del av læreplanverket understreker at lærerne skal videreutvikle sin profesjonskompetanse, særlig rundt krevende pedagogiske spørsmål:

“Kompliserte pedagogiske spørsmål har sjelden sikre svar. De ansatte i skolen må derfor ha aksept og rom for å bruke sin vurderingsevne i yrkesutøvelsen. (..) Lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis. Dette må gjøres med utgangspunkt i både profesjonens kunnskapsgrunnlag og grunnopplæringens verdigrunnlag.” (overordnet del 3.5.)

Skal studentene lære å delta i slike lærende profesjonsfelleskap, er det en fordel om de har lærere som modellerer og tilrettelegger for reflekterende og selvreflekterende praksiser. Dette kan også innebære at læreren “setter seg selv på spill” og viser studentene hvordan hun/han møter pedagogiske situasjoner som oppleves utfordrende. Dette kan bl.a. å møte reaksjoner fra studenter som oppfatter eksempler som blir brukt i undervisningen som stigmatiserende, eller om å overse ekskluderende dynamikk mellom studenter. Ved å dele og diskutere tidligere erfaringer med studentene, erfarer de at den type deling er berikende.

Universitets- og høgskolepedagogisk utdanning kan på denne måten bli en læringsarena for etablering av en lærings- og delingskultur.

Også på UH-pedagogikk-feltet finner vi “diskusjoner rundt dikotomien mellom læringsutbytte og mål-middel-modellen på den ene siden, og en mer prosessuell og danningsorientert tenkning på den andre” (Ohra og Tholin 2018).

I mange universitetspedagogiske kurstilbud står refleksjon omkring undervisnings- og veiledningspraksis sentralt. Lærere møtes på samlinger, involveres i kollegaveiledning og lager mapper der de dokumenterer og reflekterer over egen undervisningspraksis. Bevisstgjøring og refleksjon rundt fordommer og diskriminering burde inngå i alle disse elementer, for eksempel i form av:

  • teoretiske perspektiver relatert til andregjøringsmekanismer, epistemisk ansvar og normkritikk.
  • læringsbiografi-arbeid med fokus på egen posisjonering i et majoritets- og minoritetsperspektiv.
  • casearbeid rundt utfordrende situasjoner eller panikkøyeblikk i undervisningen.
  • kollegaveiledning.

Litteratur

Ohra, M; Tholin Refleksjoner fra deltakere ved et kurs i UH-pedagogikk

A Multidimensional Approach from Some Educators after Finished Course for Teaching in Higher Education. Uniped Årgang 41, NR. 3-2018, S. 275–288 (11) (PDF) Refleksjoner fra deltakere ved et kurs i UH-pedagogikk. Available from: https://www.researchgate.net/publication/327782851_Refleksjoner_fra_deltakere_ved_et_kurs_i_UH-pedagogikk

Universitets- og høgskolerådet: Nasjonale veiledende retningslinjer for UH-pedagogisk basiskompetanse https://www.uhr.no/temasider/karrierepolitikk-og-merittering/nasjonale-veiledende-retningslinjer-for-uh-pedagogisk-basiskompetanse/