Om aktiviteten
Mål
- Få kjennskap til et utsnitt av samiske tradisjoner og levesett
I denne aktiviteten leser dere Hjemme på Vidda: med reinflokken på flyttefot av Bodil Hagbrink. I boka møter vi Marit-Inga som deltar på familiens reinflytting. Vi følger familien gjennom hele året. Slik får vi innblikk i hvordan reindriften følger årstidene, hvordan familien bor og hvordan reinen flyttes mellom ulike beiteområder. Boka inneholder også flere nordsamiske begreper knyttet til samisk kultur og hverdagsliv. Boka knytter seg tett opp mot tradisjonell reindrift. For å ikke gi barna et sjevt inntrykk av samisk liv, er det viktig å være klar over at de fleste samer ikke driver med reindrift, og at samer bor over hele landet.
Opplegget legger opp til en dialogisk lesing, hvor man underveis i lesingen har samtaler med barna om hva som skjer i handlingen. På den måten blir barna aktive deltakere i lesingen. Dette gir barna større mulighet til å påvirke samtalen, og egne erfaringer og tanker får plass i lesestunden. Husk å gi barna tid til å tenke seg om underveis. Opplegget gir grundige instruksjoner, slik at de som er nye til dialogisk lesing får modellert hvordan det kan foregå.
Forberedelse
For å gjennomføre dette opplegget, trenger du boka Hjemme på Vidda (2026). Sjekk tilgjengeligheten på ditt lokale bibliotek på Biblioteksøk. Om den ikke er tilgjengelig der, kan dere med Bibliotekkortet bestille fra andre biblioteker i landet.
Hjemme på Vidda ble originalt gitt ut i 1983. Vi bruker her 2026-utgivelsen, som er nyoversatt av Kathrine Nedrejord. Mens historien er den samme, har reindrifta utenfor boka endret seg siden 1983. Det lille forordet i 2026-versjonen kommenterer endringer og likheter, og kan derfor være nyttig å lese før du leser med barna. Har du 1983-versjonen for hånda kan den også brukes, men vår instruks vil da være litt vanskeligere å følge med tanke på sidetall og oversettelse.
Gjennomføring
Den kommende beskrivelsen av opplegget kan også lastes ned som instruksjonsark, så du kan ha det til støtte under lesinga. Der finner du en nordsamisk ordliste, som også ligger nederst i opplegget:
Før lesinga
1. Før lesinga
Start med å vise frem boken som skal leses, og skape undring rundt forsiden. Hva ser dere? Hva tror dere boken handler om?
Les sammen
2. Les sammen
Les en og en side høyt, og vis fram bildene. Stopp underveis, gjerne etter hver side, og still spørsmål om innholdet til barna. Se på bildene og snakk om hva dere ser.
Her er noen forslag til aktuelle spørsmål eller kommentarer underveis i lesingen:
- s. 12-13: Marit-Inga og familien hennes har på seg kofter, som er tradisjonelle samiske plagg. Snakk om hvordan koftene ser ut. Har barna sett andre kofter enn de på bildene, eller andre plagg som likner?
- s. 15: Forklar at kløv er en type sekk som henger på begge sidene av et dyr. Den brukes til å frakte ting. Vis at reisdyrene bærer kløv over ryggen. De som bærer kløv kalles kløvrein. La barna undres: Hvilke andre dyr kan brukes til å bære ting?
- s. 20-21: Skap undring: Hvor sitter de nå? Hva spiser de? Er det noe annet barna legger merke til på bildet?
- s. 23: Led barnas oppmerksomhet mot lageret på bildet. Hvorfor har de maten inni der? Her kan dere snakke om at det ikke er kjøleskap på vidda, og at maten må holdes tørr, kjølig og borte fra ville dyr.
- s. 24: Forklar at en siida er flere familier som samarbeider om reindriften i et område. Reinsdyrene beveger seg over store områder, så det er lurt å samarbeide når flokken skal samles. Her kan du spørre om noen av barna har vært med på det, eller trekke paralleller til sauesanking eller andre aktiviteter som kan være en del av barnas referanseramme.
- s. 26: Her kan det skapes undring rundt bruk av dyr. Å berede skinn og sy skaller, som er skoene de bruker, er eksempler på hvordan samer bruker hele dyret når de slakter. Kommer dere på andre ting mennesker kan lage av dyr?
- s. 33: Spør barna om de vet hva det betyr å joike, eller kanskje de kjenner noen som kan joike eller har lært litt joik hjemme? Led samtalen slik at barna får med seg at joik er et tradisjonell samisk musikkuttrykk. En joik kan fortelle om en person, et dyr, et sted eller en hendelse. Noen mennesker har også sin egen joik, som er bare deres.
- s. 40: Dersom dere har holdt på med veving i barnehagen, kan du sjekke om barna husker dette, og snakke om hva veving er. Veven kalles en grindvev og er en tradisjonell samisk måte å veve på. Når man vever, kan man lage bånd eller andre ting med garn. Vet dere om andre måter å lage klær eller stoff på?
- s. 58: En komse er en samisk bærevugge for babyer. Ser dere babyen som ligger i den? Har noen ligget i en sånn da de var baby? Kjenner barna til andre ting man kan bære babyer i?
- s. 61: Her kan man snakke om samisk mat, og eventuelt vise tilbake til samtalen om bruk av dyr og skinn til sko. Bidos er en tradisjonell samisk matrett laget av reinsdyrkjøtt, potet, grønnsaker og kjøttkraft. Den spises ofte når det er noe som skal feires. Farmoren til Marit-Inga lager også blodpannekaker ved å bruke blod fra reinsdyra i røra.
Under dialogisk lesing kan det dukke opp ulike spørsmål og reaksjoner fra barna, som kan ta samtalen i uventede retninger. Følg dem gjerne opp – våre momenter er kun forslag!
Etter lesing
3. Etter lesing
Snakk med barna om hva de husker fra boka. Her er noen spørsmål som kan hjelpe samtalen i gang:
- Hvor bor Marit-Inga og familien hennes gjennom året? Hvis barna trenger hjelp, kan du minne dem på goahtien (vinterteltet), lavvo og vinterhuset.
- Hva brukte Marit-Inga og familien hennes reinsdyrene til? Hvis barna trenger hjelp, kan du trekke frem noen eksempler fra boka som mat, klær, sko eller salg av slaktedyr.
- Tror dere alle samer har det sånn? Snakk om at det finnes mange måter å være samisk på. Et fåtall av samer driver med tradisjonell reindrift, og de av oss som er samiske bor over hele landet.
- Har dere lært noe nytt?
- Er det noe fra boka dere har lyst til å lære mer om?
I tiden etter at boka ble lest, kan dere følge opp med å for eksempel høre på joik og utforske samiske fortellinger. Det er fint om dere klarer å få fram mangfold i samisk kultur. Gjennom å belyse ulike aspekter og levesett, bidrar dere til å skape en forståelse av samisk liv som ikke begrenser seg til noen få, stereotypiske ideer.
Plasser gjerne boka i barnehøyde i bokhylla etterpå slik at barna selv kan velge om de vil leke eller lese boka senere på eget initiativ og i eget tempo.
Nordsamisk ordliste til Hjemme på vidda
I løpet av boka er det flere nordsamiske ord og uttrykk. Ikke være redd for å prøve deg på ordene, selv om uttalen ikke blir helt riktig.
Simle – hunn-reinsdyr (s. 12)
Gabba – helt hvit rein (s. 13)
Lavvo – kjegleformet telt man kan bo i (første gang s. 16)
Goahti – vintertelt med buestenger (første gang s. 18)
Louvvi – lager (s. 23)
Raide – en rekke med rein med pulker eller sleder som er bundet sammen(s. 24)
Siida – de familiene som tilhører samme reinbeitedistrikt (s. 24)
Joik – tradisjonell samisk musikkuttrykk (s. 33)
«Buorre beaivi» – betyr «god dag» på nordsamisk (s. 41)
Komse – bærevugge for spedbarn laget av en uthult trestamme (s. 58)
Bidos – tradisjonell samisk matrett (s. 61)
