Snarveier
Om aktiviteten
Mål
- Gi barna erfaring med å sette ord på følelser og forventninger, og åpne for refleksjon rundt hvordan det kan oppleves å grue seg til nye situasjoner, som skolestart.
- Skape forståelse for at barn kan ha ulike følelser og opplevelser rundt samme situasjon
I boka Lykketanna av Anja Dahle Øverbye møter vi Torbjørn, som bor med mammaen sin og gruer seg til å begynne på skolen. Han er redd for at han ikke skal få venner og kjenner på en følelse av utenforskap når de andre barna i barnehagen snakker om hvor mye de gleder seg til skolestart. Samtidig opplever han at de voksne rundt ham forventer at han gleder seg, noe som gjør det vanskelig for ham å uttrykke at han egentlig gruer seg.
Opplegget legger opp til en dialogisk lesing, hvor man underveis i lesingen har samtaler med barna om hva som skjer i handlingen. På den måten blir barna aktive deltakere i lesingen. Dette gir barna større mulighet til å påvirke samtalen, og egne erfaringer og tanker får plass i lesestunden. Opplegget gir grundige instruksjoner, slik at studenter og nyansatte får modellert hvordan dialogisk lesing kan foregå.
Gjennomføring
For å gjennomføre dette opplegget, trenger du tilgang til boka Lykketanna av Anja Dahle Øverbye. Sjekk tilgjengeligheten på ditt lokale bibliotek på Biblioteksøk. Om den ikke er tilgjengelig der, kan dere med Bibliotekkortet bestille fra andre biblioteker i landet.
Den kommende beskrivelsen av opplegget kan også lastes ned som instruksjonsark her, så du kan ha det til støtte under lesinga:
Før lesinga
1. Før lesinga
Start med å vise frem boken som skal leses, og skape undring rundt forsiden: Hva ser dere? Hva tror dere boken handler om?
Det kan være nyttig å fortelle at denne boka handler om Torbjørn som skal starte på skolen, og aktivere barnas forkunnskaper om skolestart. Du kan for eksempel trekke frem barna på avdelingen som er skolestartere, eller andre barn de kan kjenne i samme situasjon.
Les sammen
2. Les sammen
Les én og én side høyt, og vis fram bildene. Stopp underveis, gjerne etter hver side, og still spørsmål om innholdet til barna. Se på bildene og snakk om hva dere ser. I denne boka er det mye bruk av lys, mørke og farger til å få fram følelser. Vend gjerne barnas fokus mot dette, og mot forholdet mellom Torbjørn og de andre han møter i boka.
Under dialogisk lesing kan det dukke opp ulike spørsmål og reaksjoner fra barna, som kan ta samtalen i uventede retninger. Følg dem gjerne opp – våre spørsmål er kun forslag!
Her er noen forslag til aktuelle spørsmål eller kommentarer underveis i lesingen:
- Allerede på første oppslag får vi vite at Torbjørn gruer seg til skolestart. Etter setningen «Kva om ingen vil leike med han i friminuttet?» kan dere samtale: Hva slags følelse er det Torbjørn har inni seg nå? Vend barnas oppmerksomhet mot hva Torbjørn gjør, og hva de andre barna gjør. Er Torbjørn med i leken?
- På tredje oppslag pakkes klærne i garderoben, og Torbjørn må si hadet til barnehagen for siste gang. Hva føler Torbjørn om det? Tror dere de andre barna føler det samme? Vi får også vite at Torbjørn skal begynne på en annen skole enn de andre barna i barnehagen. Her kan dere undre dere sammen: Hvordan kan det være å ikke kjenne noen på et nytt sted?
- På neste oppslag sier to voksne at Torbjørn sikkert gleder seg til å begynne på skolen. Da kan du spørre: Er det dette Torbjørn føler, tror dere?
- På et av de neste oppslagene står det «Neste morgon greier Torbjørn verken å ete eller snakke». Snakk med barna om dette. Hvorfor klarer han ikke å spise og snakke? Hvilken følelse er dette?
- På oppslaget hvor barna skal tegne det de har gjort i sommer: Hvorfor ønsker Torbjørn at han var på museet med moren?
- På oppslaget hvor Torbjørn og Svein snakker om dinosaurtanna: Hvordan hjelper tanna Torbjørn?
- Senere, når Torbjørn og Svein går på museum sammen, kan du spørre: Svein ble med på noe Torbjørn liker å gjøre. Hva tror dere han følte da?
Etter lesinga
3. Etter lesinga
Når boka er ferdig, kan du oppsummere: «Nå har vi lest om Torbjørn som skulle begynne på skolen». Still spørsmål: Hva var det han gruet seg til? Hva var det som hjalp han når han hadde det vanskelig?
Til slutt kan dere snakke om dinosaurtanna som Torbjørn fikk: Hvorfor var den en lykketann? Fikk han hjelp av tanna? Har barna egne referanser til noe som støtter dem når ting er vanskelig – et kosedyr, for eksempel?
