Snarveier
Om aktiviteten
Mål
- Få kjennskap til kvensk historie og kultur som en del av mangfoldet i Norge
- Reflektere over hvordan språk, familiehistorie og tradisjoner kan være en del av hvem vi er
- Utforske hvordan språk, tradisjoner og historier kan bidra til tilhørighet og identitet
I Bestemors hemmelighet – Ämmin salaisuus (2026) av Trine Strand møter vi Lilja som skal på telttur til bestemors hemmelige sted. Underveis får hun høre historier om tippoldemorens reise til Norge. Gjennom fortellingene får barna innblikk i kvensk historie, språk og kultur, samtidig som kvenske begreper introduseres som en naturlig del av handlingen. Boka kan leses i sin helhet eller kapittel for kapittel over flere dager.
Opplegget legger opp til en dialogisk lesing, hvor man underveis i lesingen har samtaler med barna om hva som skjer i handlingen. På den måten blir barna aktive deltakere i lesingen. Dette gir barna større mulighet til å påvirke samtalen, og egne erfaringer og tanker får plass i lesestunden. Husk å gi barna tid til å tenke seg om underveis. Opplegget gir grundige instruksjoner, slik at de som er nye til dialogisk lesing får modellert hvordan det kan foregå.
Gjennomføring
For å gjennomføre dette opplegget, trenger du boka Bestemors hemmelighet – Ämmin salaisuus (2026) av Trine Strand. Sjekk tilgjengeligheten på ditt lokale bibliotek på Biblioteksøk. Om den ikke er tilgjengelig der, kan dere med Bibliotekkortet bestille fra andre biblioteker i landet. Dette er en ganske ny bok, så kanskje dere kan foreslå at det lokale biblioteket/ barnehagen kjøper den inn?
Den kommende beskrivelsen av opplegget kan også lastes ned som instruksjonsark, så du kan ha det til støtte under lesinga:
Før lesing
1. Før lesing
Start med å vise frem boken, og skap undring rundt forsiden. Hva ser dere? Hva tror dere boken handler om?
Les sammen
2. Les sammen
Les en og en side høyt, og vis fram bildene. Stopp underveis, gjerne etter hver side, og still spørsmål om innholdet til barna. Se på bildene og snakk om hva dere ser.
Under dialogisk lesing kan det dukke opp ulike spørsmål og reaksjoner fra barna, som kan ta samtalen i uventede retninger. Følg dem gjerne opp – våre momenter er kun forslag!
Her er noen forslag til aktuelle spørsmål og/eller kommentarer underveis i lesingen:
- Underveis i boka: Se på de kvenske ordene nederst på sidene og si dem høyt sammen med barna.
- s. 7: Snakk om hvordan bestemoren bruker groblad for at såret til Lilja skal gro fortere. Oppslaget åpner for samtaler om hvordan mennesker har brukt og fortsatt bruker planer som medisin. Mye medisin vi kjøper på apoteket er laget av planter.
- s. 8-9: Snakk om at pikkuväki er småfolket som ifølge fortellingen bor under jorda og passer på alt som skal spire og gro. Kjenner barna til andre historier om småfolk? Forklar at slike fortellinger har blitt fortalt videre gjennom mange generasjoner. Spør barna: Hvorfor tror dere bestemoren vil at Lilja skal spørre pent før hun plukker blåbær? Undre dere sammen over hvordan mennesker viser respekt for naturen. Kjenner barna til andre fortellinger eller tradisjoner som handler om å ta vare på naturen?
- s. 12: Snakk om at mange samer og kvener tidligere ikke fikk bruke sitt eget språk på skolen, og at de ble forventet å lære og bruke norsk. Det var fordi de som bestemte i Norge ville at alle skulle bli som dem. Det førte til at mange familier sluttet å bruke språkene sine, og at språk ikke alltid ble gitt videre til barna. I dag arbeider mange for å ta vare på og lære språkene igjen. Undre dere sammen over hvorfor språk, ord og fortellinger kan være viktige.
- s. 15: Se på illustrasjonene sammen med barna. Snakk om vannbrødet og andre ting man kan lage på bål når man er på tur. Legg også merke til hvordan bestemoren lytter til lydene rundt seg. Lilja hører blant annet fuglekvitter, vinden i trærne og bålet som knitrer. Hvilke lyder tror dere vi kan høre hvis vi sitter helt stille ute i naturen?
- s. 18-19: Se på illustrasjonene sammen med barna og snakk om hva som skjer. Forklar at Kaisa sin familie trenger hjelp, og at samene forteller faren hennes om et sted der familien kan få en ny start. Spør barna: Hvorfor tror dere samene vil hjelpe Kaisa sin familie? Oppslaget åpner for samtaler om hvordan mennesker kan hjelpe hverandre selv om de ikke kjenner hverandre fra før.
- s. 20: Snakk om hvordan Kaisa og Isak blir kjent mens de reiser sammen. Spør barna: Hvorfor blir Kaisa og Isak venner, tror dere? La barna komme med egne tanker før dere leser videre.
- s. 25: Tidligere har mange kvener livnært seg gjennom naturen, for eksempel med fiske og dyrking av mat, og med å lage og selge ting. Fortell at kvener, samer og nordmenn har levd side om side i mange områder i Nord-Norge gjennom lang tid. Dette omtales ofte som «tre stammers møte».
- s. 28: Snakk om at Lilja har lyst til å kalle bestemoren sin for det kvenske ordet for bestemor, ämmi. Hvorfor vil hun det? Dere kan også snakke om hvilke ord for familiemedlemmer som finnes i språkene barna kjenner til, eller kanskje noen familier har funnet på noe helt eget?
Etter lesing
3. Etter lesing
Snakk med barna om hva de husker fra boka, hva de syntes var spennende, morsomt eller kanskje litt rart. Her er noen spørsmål som kan hjelpe samtalen i gang:
- Hvem møtte Lilja på turen med bestemoren sin? Hvem fortalte bestemor om?
- Hva var det Lilja lærte om bestemoren sin og familien sin gjennom historien?
- Hvordan tror dere det var for Lilja å oppdage noe nytt om familien sin? La barna komme med egne tanker før dere eventuelt snakker videre om hvordan mennesker kan bli nysgjerrige på språkene, historiene og tradisjonene i familien sin.
Aktiviteter etter lesing
4. Aktiviteter etter lesing
- Undersøk og snakk sammen: Er det noen lokale stedsnavn som har opphav fra andre språk enn norsk, eller som har flere navn på ulike språk eller dialekter?
- Snakk sammen om ord barna bruker hjemme. Finnes det ord for mamma, pappa, bestemor eller andre familiemedlemmer på ulike språk? Lag gjerne en ordliste eller plakat med ordene dere finner fram til sammen.
- Bakerst i boka finnes oppskrifter som kan brukes som utgangspunkt for videre aktiviteter i barnehagen.
Plasser gjerne boka i barnehøyde i bokhylla etterpå slik at barna selv kan velge om de vil leke eller lese boka senere på eget initiativ og i eget tempo.


