Hopp til hovedinnhold
Fagtekster og publikasjonerFagartikler
Fem nivåer for utvikling i skolen
Tematekst

Fem nivåer for utvikling i skolen

Skolens forebyggende arbeid har mye større mulighet for å lykkes både på kort og lang sikt om ledelsen og alle ansatte deltar sammen for å utvikle skolens samlede forståelse og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Ny overordnet del legger vekt på at hele skolens personale må bygge skolen som lærende profesjonsfellesskap: «Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis» (Overordnet del 3.5)

Når det her er snakk om skolens forebyggende arbeid, innbefatter «skolen» altså alle som er tilknyttet skolen i en eller annen rolle: skoleledere, lærere, andre ansatte, elever og dessuten samarbeidspartnere som foreldre og andre i lokalmiljøet. Effekten av slik helhetlig skoleutvikling – også kalt skolebasert kompetanseutvikling – er veldokumentert. 

Forskning om kompetanseutvikling i skolen har pekt på flere faktorer som er med på å skape varig endring (se blant annet Postholm 2012, Flygare et al 2011). I Dembra bruker vi en modell med fem nivåer for utvikling i skolen:

Nivå 1: Kompetanse hos lærere og ledelse

Forebygging starter med den enkeltes læring og prinsippet om å lære om, for og gjennom. Det er viktig å lære om antisemittisme, rasisme og annen diskriminering for å kunne forebygge disse fenomenene i skolehverdagen. Samtidig er det viktig å forebygge diskriminering gjennom demokratiske prinsipper som åpen debatt, inkludering, deltakelse og medbestemmelse.

Lærere lærer best gjennom å gjøre seg egne erfaringer og reflektere over egen praksis. Dette forutsetter villighet til å lære å endre handlingsmønster ut fra nye erkjennelser. Dette gjelder også i forebyggingsarbeidet. Fellesskapet og en god læringskultur i lærerkollegiet på hver skole er viktig.

Nivå 2: Undervisningen i klasserommet

Klasserommet skal være en trygg arena for meningsbrytning og demokratisk øvelse. Det er viktig at demokratiske prinsipper som deltakelse uavhengig av bakgrunn, gjensidig respekt, og åpen debatt kombineres med aktiviserende og engasjerende undervisningsmetoder som bygger kunnskap, refleksjon og gode relasjoner.

Klasserommet skal være en trygg arena for meningsbrytning og demokratisk øvelse.

Arbeid med elevenes læring gjennom undervisning er skolens kjernevirksomhet. Dette arbeidet er også viktig når det gjelder forebygging av gruppefiendtlighet. I undervisningen er det mulig å bruke øvelser og materiell som er tilrettelagt for forebygging, slik som Dembras læringsressurser. Men forebygging skjer også i annen undervisning, både gjennom at læreren inkluderer elevene, lytter til dem og gir dem påvirkningsmulighet, og ved å trene kritisk tenkning i alle fag.

Nivå 3: Skolekultur

En åpen og demokratisk skolekultur som omfatter relasjoner mellom ledelsen, lærere, elever og foreldre er et nødvendig utgangspunkt for et systematisk og helhetlig forebyggings- og skoleutviklingsarbeid. Skolekultur peker mot hvilken kultur for dialog og samhandling som preger skolen. Hvilken stemning preger skolens arenaer, hvilken innstilling og hvilken åpenhet møter alle aktører i skolehverdagen hverandre med?

Utvikling av en skolekultur tar tid og krever helhetlig tenkning. Utviklingsarbeid må ta utgangspunkt i skolens egne opplevelser og erfaringer, og forutsetter innsats over tid. Det eksisterer ingen formel for hvordan dette best kan gjøres, ettersom hver skole har en unik kontekst når det gjelder elevsammensetning, størrelse og erfaringer.

Nivå 4: Ledelse

Skolebasert kompetanseutvikling krever tydelig og målrettet skoleledelse. Skolens arbeid med forebygging er ikke et unntak i så måte. Dersom skolens innsats skal ha noen effekt, må ledelsen engasjere seg i prosjektet og gi det sin støtte.

Dette nivået inkluderer også overordnede planer og langsiktig arbeid. Arbeid med skolens ordensreglement eller med en handlingsplan mot krenkende handlinger/mobbing er viktige arenaer for det forebyggende arbeidet.

Innsats for varig utvikling bør ta utgangspunkt i skolens egne opplevelser og erfaringer og forutsetter innsats over tid.

Et viktig prinsipp er likevel at innsats for varig utvikling bør ta utgangspunkt i skolens egne opplevelser og erfaringer og forutsetter innsats over tid – løsrevne og ferdiglagede satsinger har sjelden varig effekt.

Nivå 5: Skolens samarbeidspartnere

Skolen eksisterer ikke i et vakuum. I forebyggingsarbeidet er det viktig å involvere foresatte og aktører i lokalmiljøet. Erfaringsutveksling og samarbeid med andre skoler er dessuten med på å fremme utvikling også når det gjelder forebygging. Støtte fra eksterne kompetansemiljøer kan også bidra positivt, forutsatt at disse miljøene tar utgangspunkt i skolens egen situasjon framfor kun å levere ferdige oppskrifter.

Skolen eksisterer ikke i et vakuum, og det er derfor viktig å involvere foresatte og aktører i lokalmiljøet.

Det er ingen motsigelse mellom kunnskaps- og ferdighetsformidling på den ene siden, og arbeid for klasseroms- eller skolemiljø på den andre siden. Alle trenger både kunnskap for å erkjenne krenkelser, og ferdigheter for å forebygge, møte og motarbeide slike fenomener. Et viktig mål i fagfornyelsen er at det skal skapes bedre sammenheng mellom arbeid med fag og skolemiljø. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at ledelsen og alle ansatte deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass, med mål om å styrke skolens samlede demokratiske beredskap som forebygging mot diskriminerende holdninger og adferd.

Litteratur

Manitoba Education and training (2017). Safe and Caring Schools. A Whole-School Approach to Planning for Safety and Belonging. (https://www.edu.gov.mb.ca/k12/docs/support/whole_school/document.pdf) Winnipeg.

Postholm, M.B. (red.) (2012). Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Stray, Janicke (2011). Demokrati på læreplanen. Oslo: Fagbokforlaget.

Stray, Janicke &Sætra, Emil (2016): «Demokratisk undervisning i skolen.» I: Lenz, Claudia, Nustad, Peder & Geissert, Benjamin (red.). Dembra. Faglige perspektiver på demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet i skolen.