Hopp til hovedinnhold
UndervisningsressurserUndervisningsopplegg
Infodemi? - Del 2: Fenomener som bidrar til feilinformasjon
Aktivitet

Infodemi? - Del 2: Fenomener som bidrar til feilinformasjon

Om aktiviteten

Mål

  • Bevissthet og kunnskap om utfordringer koblet til informasjon i krisetider.
  • Kjennskap til forskjellige typer feilinformasjon og sammenhengene de inngår i.

I dette opplegget kaster vi lys over fenomenet av feilinformasjon. Vi vil ta for oss hvordan og hvorfor feilinformasjon sprer seg, samt de potensielle konsekvensene dette kan ha på samfunnet. Vi vil også utforske de underliggende dynamikkene og prosessene som driver spredningen av slik informasjon.

Tid:
45 - 61 min
Gruppestørrelse:
15 - 30

Forberedelse

Dette opplegget er del av læringsstien Infodemi og består av tre deler, som kan gjennomføres samlet eller fordeles på flere økter.

Det anbefales å gjennomføre del 1 av opplegget  først, eller – som et minimum – å vise introduksjonsfilmen (ca. 5 min).

Video
5 min

Introduksjonsfilm om temaet Infodemi

Gjennomføring

Hoveddel

  • 1

    Arbeidsarket «Feilinformasjon om korona: Typer og dynamikker

    Last ned arbeidsarket «Feilinformasjon om korona: Typer og dynamikker» og gjør det tilgjengelig for elevene/studentene.

    Del ut/send ut arbeidsarket. Gi elevene/studentene i oppgave å lese gjennom de forskjellige typene feilinformasjon og besvare spørsmålene om de enkelte fenomenene. Oppgaven kan nivådeles ved å gi ett eller to avsnitt i oppgave, i stedet for hele arbeidsarket. Eventuelt kan de ulike fenomenene fordeles blant elevene/studentene.

    Hvis begrepene konspirasjonsforestillinger og konspirasjonsteori ikke er kjent for elevene/studentene fra før av, bør de forklares i forkant. Bruk f.eks. Store norske leksikons definisjon (se snl.no):

    «Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda. Konspirasjonsteori er en nedsettende betegnelse som brukes for å signalisere at forklaringen er beheftet med logiske feil og problematisk omgang med fakta.»

    FilPresentasjon

    Feilinformasjon om korona: Typer og dynamikker

  • 2

    Refleksjonsspørsmål

    Elevene/studentene reflekterer over og diskuterer følgende spørsmål:

    Feilinformasjon i forbindelse med koronaepidemien er ikke alltid et produkt av onde hensikter. Forklar hvorfor feilinformasjon som lanseres med «gode hensikter», likevel kan være farlig.

    Hvilken av formene for feilinformasjon i denne listen tror du er farligst? Finn argumenter.

  • 3

    Oppgave: myteknusing

    Mange forskjellige aktører prøver å motarbeide feilinformasjon og vrangforestillinger om Korona ved å rette opp feilforestillinger.

    WHO har laget en egen «myteknuser».

    Se på forestillingene om koronaepidemien som blir avslørt som feil av «myteknuserne». Hvilke av disse forestillingene har du hørt før? Hvilke trodde du på, og hvilke trodde du ikke på?

    Hva er grunnen til at du tror, eller ikke tror, på informasjon om korona?

    Ekstern ressurs

    WHOs myteknuser om infodemien

Avsluttende refleksjon

Elevene/studentene blir bedt om å besvare følgende spørsmål:

  • Hva er det viktigste jeg har lært om feilinformasjon under koronaepidemien?
  • Hva lurer jeg fortsatt på / hva har jeg lyst å finne ut?